Fra tvil til tilbedelse
Av Terje Tønnessen, prest og forfatter
Det hender ateister påstår at jeg tror på
myter, illusjoner og fiksjoner,
ja, at hele livet mitt er sprengt til randen
av noe jeg ikke kan bevise.
Det er jo bare påstander,
noe du tror, sier de.
Ja, det er noe jeg tror!
Og tro det eller ei –
jeg er stolt av min tro!
Den går langt dypere
enn intellekt, kunnskap,
vitenskapelighet, rasjonalitet kan nå,
den tar grep om universet
i alle dimensjoner
på en mye mer radikal måte
enn hjernen makter:
”'Min Herre og min Gud!' sa Thomas.
Jesus sier til ham:
'Fordi du har sett meg, tror du.
Salige er de som ikke ser
og likevel tror'.”
(Johannes-evangeliet 21,28-29)
Thomas var den intellektuelle
som ikke ville godta
kollegenes tvilsomme påstander.
Det får være grenser
for hva voksne menn kan påstå!
Så møter Thomas Jesus. Fysisk,
synlig, hørbar, berørbar –
og tvilen blir tilbedelse:
"Min Herre og min Gud!"
Personlig har jeg aldri sett Jesus fysisk –
så jeg må være blant de salige som tror
– men altså ikke har sett.
Vi er en diger gjeng!
En flott forsamling.
Vi taler ulike språk.
Vi har forskjellige liturgier.
Vi gjør korsets tegn ulikt.
Vi kneler på forskjellige tidspunkt.
Vi har en tendens til å tro litt negativt
om andre trossøsken –
vi mener de ikke har forstått
det vi har forstått.
Men vi er salige!
Så til de grader salige i Kristus
at om vi hadde skjønt bare en flik av det,
så hadde vi gått ut på gater og torv,
supermarkeder og skoler,
kontorer og fabrikker –
og i ord og gjerning jublet ut
evangeliets altfornyende budskap!
Skal vi gjøre det?
