Frelsens bølger
Av Terje Tønnessen, prest og forfatter.
En sommerdag i nådens lys,
en smeigedag på sjøen,
en spasertur i naturen,
en oppmuntrende samtale,
en uventet omsorgsgjerning
gjør godt.
Når himmelrikets og fornyelsens Evangelium
kommer i tillegg, kan vi ikke ha det bedre:
"Da vi altså er rettferdige ved tro,
har vi fred med Gud
ved vår Herre Jesus Kristus.
Gjennom Ham har vi også ved troen
fått adgang til den nåde vi står i,
og vi kan prise oss lykkelige
fordi vi har det håp
at vi skal få del i Guds herlighet."
(Romerbrevet, 5,1-3)
Men, sier noen,
er ikke dette abstrakte, luftige ord
i et språkunivers milevidt fra min hverdag?
Jo, hvis man ikke slipper dem inn –
i personlighetens innerste, dypeste,
så blir de det.
Tomme ord.
Men hvis man slipper Evangeliet løs,
åpner opp tanker, følelser,
alt hva man er og har,
løfter hendene, bøyer kne,
omvender seg,
- da kan Kristus komme til å revolusjonere,
forandre, fornye.
Alt.
Fred, håp, varme, lys,
en fantastisk ny begynnelse,
når forsoningens vinder blåser,
frelsens bølger skvulper,
nådens dønninger kjærtegner,
når man blir som et lite barn
som tar imot alt – av nåde.
Da er det sommer.
Frelsens sommer.
I et Norge som mer enn noen gang
trenger Evangeliet.
For nå gjelder det.
Livet.
