Autentisk tro
Av Terje Tønnessen, prest og forfatter.
Livet mitt er godt fundamentert.
Det tåler en trøkk og noen smell,
sykdommer, avvisninger, lidelser.
Troen min tåler mye, den svever ikke
i tynn luft, den har sin basis
i det absolutte guddommelige senter:
”Dere er bygd opp på apostlenes
og profetenes grunnvoll,
men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.
Han holder hele bygningen sammen,
så den i Herren vokser til et hellig tempel,
og gjennom Ham blir også dere bygd opp
til en bolig for Gud i Ånden.”
(Efeserbrevet 2,20-21)
Kirkebygg er strengt tatt ikke nødvendige.
Katedraler, bedehus og forsamlingshus
kan droppes, de er komfortable og praktiske
– ingen tvil om det! -
men Kirken er ikke et hus, et bygg.
Kirken er et folk!
Kirken er kanskje mer levende og dynamisk
blant nomader, pilegrimer, vandrere,
slumbeboere og fattigfolk,
som samles under enkle forhold,
enn der man samles i millionpåkostede praktbygg.
Hvis man bare uttrykker og utfolder
sin religion søndag mellom 11.00 og 12.30,
har man misforstått fullstendig.
Kristus skal prege alt
– alltid – overalt – blant alle.
Hvorfor snakker norske kristne så sjeldent
om Jesus på jobben?
Kirken er Kristi kropp, Kristi brud.
Bruden elsker brudgommen, Kristus.
Kirken viser Kristus-kjærligheten i handling,
praksis, bekjennelse, vitnesbyrd, lydighet,
forpliktelse, tilbedelse, hengivenhet.
Da blir ikke livet flatt og troen taus.
Da bygges templet og helligdommen
midt i hverdagens pes og mas
og tidens kaos
– i Kristus ved Ånden.
Å være kristen er ikke å utføre
spesielle rituelle handlinger og
framsi noen korrekte ord
søndag mellom kl 11.00 og 12.30.
Å være kristen er å følge Kristus.
Alltid.
Over alt.