Religiøs?

Av Terje Tønnessen, prest og forfatter.

Er ikke alle religioner litt sanne?

Spiller det noen rolle

hva man tror eller ikke tror?

 

Er ikke religiøsitet bare noe som foregår

i følelsene, tankene, hjernen –

er det ikke egentlig psykologi

og mentale prosesser?

 

Har ikke mennesker et fundamentalt behov

for sosiale fellesskap, ritualer, seremonier,

kultiske repetisjoner, føle seg liten,

henvende seg til noen større enn en selv?

 

Sånn tenker mange.

 

Men en slik holdning er en skikkelig

frontkollisjon med kristen tro:

 

”Det finnes ikke frelse i noen annen,

for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn

som vi kan bli frelst ved.”

(Apostlenes gjerninger 4,12)

 

Det er Peter som proklamerer dette.

Bare Jesus frelser!

 

Det kryr av påståtte guder

og guddommer i religionenes verden –

i hinduismen er det millioner av dem.

 

Jeg tror som apostelen Peter:

Kristus er verdens eneste Frelser!

 

Det er en eksklusiv, for ikke å si

ekskluderende, bekjennelse,

et risikoprosjekt på svimlende høyt nivå

å knytte frelsen og fortapelsen til én mann,

Marias sønn.

 

Men jeg – og millioner på millioner

av kristne – gjør det.

 

Jeg har lest skriftene til de fleste

av de store religionene,

studert deres ritualer og dogmer.

 

Dette har ikke ført meg bort fra Kristus,

men nærmere Ham.

 

Jeg er blitt stadig mer overbevist:

Han er Sannheten – i absolutt betydning.

 

Alle mennesker, uansett livssyn,

skal møtes med respekt, empati og kjærlighet.

 

Men den dypeste form for menneskekjærlighet

er å forkynne Kristus.

 

Så får det bære eller briste:

Holder Jesus, holder alt.

Holder ikke Jesus, holder ingenting.