Det største av alt
Av Terje Tønnessen, prest og forfatter.
Å tro på, leve sammen med,
følge Jesus Kristus –
i tid og rom, i et storslått univers –
er utrolig meningsfylt.
Fra en liten, roterende planet
har vi et utmerket utgangspunkt
i kosmos til å registrere galakser
og solsystemer rundt oss.
Vi er skapt på underfullt vis.
Fra unnfangelsens unike øyeblikk
er vi elsket av livets kilde,
frelsens opphav,
universets arkitekt:
«Hos Deg er livets kilde,
i Ditt lys ser vi lys.»
(Salme 36,10)
Når vi tror på Kristus,
er vi rike på frelsens skatter –
hvis vi er villige til å ta imot.
Vi er ufullkomne, begrensede vesener
som trenger tilgivelse, hjelp,
nåde, kjærlighet.
Vi er ikke perfekte, feilfrie aktivister
som klarer alt selv.
Å tro det, er selve ursynden
som låser oss inne, i oss selv.
Vi må ut – ut av fengslet,
det rasjonelle,
intellektuelle,
eksistensielle fangenskapet
som prøver å innbille oss
at vi er tilværelsens midtpunkt,
selvtilstrekkelige og gode nok i oss selv,
og ikke trenger noen frelse –
utenfra.
Det største i livet er ikke sosial suksess,
imponerende tittel, fin fasade.
Det største er nåde.
Frelse.
Tilgivelse.
I Kristus.
Å være elsket – dypt og inderlig –
av Ham som har gitt oss livet
er det største av alt som er stort:
«For hos Deg er livets kilde,
i Ditt lys ser vi lys».
Alltid.
Og i all evighet.
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred. Amen.
