Mitt eneste håp

Av Terje Tønnessen, prest og forfatter.

Vær hilset kors, mitt eneste håp!
«Ave crux, spes unica!»

Dette er en kjærlighetsfylt bekjennelse
til Kristi soningsoffer.

Gud korsfestet i ydmykhet,
livet knust i døden,
den syndfrie overgitt i synderes skitne never,
den fullkomne mobbet av eliten og folket:

”Korsfest! Korsfest!
Pilatus sa: Korsfest Ham dere!
Jeg finner ingen skyld hos Ham.”

(Johannes-evangeliet 19,6)

Dramaet er intenst, brutalt.
Den rene korsfestes.
Den eneste uten synd, ofres.

Allherskeren, opphavet til tid og rom,
kilden til liv, Han som var, er og kommer,
Han dør. På et kors.

Derfor kneler jeg. Ved korset. Daglig.

I korstegnets lysglans kan jeg leve,
kjempe, lide, elske.

I den korsfestedes stråleglans
tar jeg imot den himmelske herlighet.

Av nåde. I kjærlighet.
Med tro. Full av håp.

Daglig. Alltid …

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred. Amen.

037