Det holder

Av Terje Tønnessen, prest og forfatter.

Universet er tomt. Og skremmende.
Fullt av partikler. Uro. Bevegelse.

Galakser i uendeligheter.
Avstander som måles i lysår.
Ubegripelige krefter.

På jorden bor mennesket.
Og milliarder av andre vesener.

En planet roterer om sin akse
rundt en sol som roterer om sin akse
i et kosmos der alt fyker fra hverandre.

Mennesket spør:
Gud – hvem, hvor, hva er Du?

Jeg er så glad for at jeg får tro på Jesus.
Han setter alt på plass.

Jeg ser mønstre av nåde,
dimensjoner av skaperglede,
spor av kjærlighet,
berøring av godhet,
en åpen favn.

Jeg trenger ikke forstå alt.
Jeg trenger å bli forstått.
Elsket. Tilgitt. Benådet.

Omgitt av korsets forsoning,
oppstandelsens jubel,
gjenkomstens lengsel,
nådens glans.

Det holder.

Inntil Han, Menneskesønnen, kommer
for å gjøre alle ting nye.

Å, som jeg lengter!

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred. Amen.

034