Tro og vitenskap, Kristus og kosmos
Av Terje Tønnessen, prest og forfatter.
Jeg har ikke blitt direkte hånet og spottet
fordi jeg tror på Kristus.
Derimot har jeg opplevd en del
intellektuell sarkasme,
akademisk bedreviten, rasjonalistisk taushet,
ironisk vitenskapelighet der kroppsspråkets
ulike hersketeknikker har vært flittig benyttet:
'Men du tror da vel ikke på det der?
En eldgammel bok
som for lengst er gått ut på dato?'
Da har jeg tenkt:
«Jøder spør etter tegn
og grekere søker visdom,
men vi forkynner en korsfestet Kristus.
Han er en snublestein for jøder
og dårskap for hedninger.»
(1 Korinterbrev 1,22-23)
Noen vil ha naturvitenskapelige bevis,
fysisk, kjemisk, biologisk, historisk dokumentasjon.
Jeg har vært i mange debatter
der troen til syvende og sist blir stående igjen som en lysende, provoserende fakkel:
Jeg tror!
Som et glitrende bakteppe
i et enormt kosmisk spenn i tid og rom
stråler den korsfestede Kristus fram.
Han reiser seg over alle
naturvitenskapelige bevis
og kosmologiske forklaringer
og sier: "Vær ikke redd,
jeg er her, hos deg, vær ikke bekymret!
Jeg passer på deg.
Snart skal du se det du nå ikke ser,
bare vent, jeg er her, hos deg."
Da faller jeg på kne i tilbedelse.
Jeg ser og tror.
Og jeg løftes og bæres inn i et lys
sterkere enn døden.
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred. Amen.
032
