Trygg tro
Jeg prater av og til med folk som påstår at
kristentroen er et utdatert, førvitenskapelig eventyr.
Livet er trått og trøtt og trist her på jorda –
så derfor håper man på et bedre liv et annet sted.
Himmelen er en illusjon, en myte,
en oppbyggelig legende, sier de.
Hva sier jeg?
Ja, egentlig er det for godt til å være sant,
sier jeg.
Det er ikke til å tro – det jeg tror.
Hvorfor i all verden tror jeg?
Er det bare gener, oppvekst, oppdragelse,
påvirkning fra foreldre, fødested?
Flyter alle religioner i en endeløs strøm
av relativisme og tidsbetingethet –
der ingenting egentlig er absolutt sant?
Er det et håpløst arrogant prosjekt å påstå
at noe er sant og noe er galt?
Intellektuelt ser jeg problemstillingen.
Men – jeg løfter mitt ofte trøtte hode
og sier med begeistring og takknemlighet:
Jeg tror på Kristus!
Jeg tror at den himmelske herlighet
er den sanneste av alle verdener.
Jeg tror at Kristus er den dypeste og høyeste av alle dimensjoner.
Jeg vet at alle vitenskaper er begrensede,
relative og datostemplede innsikter.
I Kristus finner tro og viten sammen
i en dimensjon som løfter, bærer og holder.
Å jo, jeg vil følge Kristus!
Som min mor så ofte sang:
Nei, for all den ting jeg visste,
kan jeg ei min Jesus miste …
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
Amen.
023
