Frelse og lovsang

Aaron Burden/Unsplash

Av Terje Tønnessen, prest og forfatter.

Det er så godt å høre Kristus til
at jeg går tom for ord –
ikke minst ved starten av et nytt år.

Dypest og innerst og lavest og høyest
er der et nådens og lysets rike som løfter og bærer.
Lille meg.
Med alt mitt, med alt som har hendt,
med alt som vil skje.

Tryggere enn den tryggeste Securitas-kunde
hviler jeg på grønne enger, senker skuldrene,
gråter en skvett, sover salig i beskyttet område:

«Du skal kalle dine murer Frelse
og dine porter Lovsang.
For Herren skal være ditt lys for evig,
din Gud skal være din herlighet.»
(Jesaja 60,18-19).

Vakkert? Pompøst?
Bare retorikk?

Greit nok for dem som tror på slikt –
disse naive, kunnskapsløse,
uintelligente menneskene?

Jeg skal si deg hva det er:
Det er sannhet,
den dypeste filosofi,
den høyeste visdom.

Kristus er den Han sier Han er.

Jeg kan bekrefte det.
Millioner kan bekrefte det.

I tid og rom,
i alle kosmiske og kronologiske dimensjoner,
i alle dyp,
i alle høyder,
er Kristus lysenes lys,
sann Gud av sann Gud,
verdens eneste Frelser.

Det er så befriende godt og trygt
å være hos Jesus.

Elsket,
beskyttet,
løftet,
båret.
På vei hjem.