Ingenting, men alt!
Svein Anton Hansen, publ. 08.mars -21
Tidlig søndag morgen, et par dager etter at Jesus har lidd døden på korset, går noen kvinner til graven hvor hans legeme har blitt lagt. Utenfor graven får kvinnene sitt første sjokk denne første påskedag – steinen foran graven er rullet til side og Jesu legeme er borte.
«På den første dagen i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennå var mørkt. Hun så da at steinen var tatt bort fra graven.» (Johannes 20,1)
Hvem har tatt ham? Romerne? De jødiske ledere? Maria Magdalena og de andre kvinnene setter disiplene Peter og Johannes på forsvinningssaken. Men heller ikke de kan løse mysteriet med at Jesu kropp er forsvunnet. Noen minutter, eller kanskje få timer senere, får Maria Magdalena sitt andre sjokk denne dagen. Hun møter den oppstandne Herren Jesus. Det hadde hun ikke forventet. Jesus forsikrer henne om at han virkelig og fysisk har stått opp. Det er ikke et spøkelse hun ser.
«Maria Magdalena kommer og forteller disiplene: Jeg har sett Herren! Og hun fortalte dette som han hadde sagt til henne.» (Johannes 20,18)
Om vi hadde spurt kvinnene om hva de først fant da de kom til Jesu grav, så hadde de trolig svart: Vi fant ingenting, men alt! Hadde de funnet Jesu døde legeme, så hadde det blitt ingen ting verken av vår tro, vårt håp eller selve kristendommen. Da hadde vår tro vært meningsløs, og vi hadde fortsatt levd i våre synder. Men fordi de fant ingen ting, så fant og vant vi dermed alt!
Nå gjelder vårt håp ikke lenger bare for dette jordelivet. Nei, nå har vi fått del i forventningen om det evige liv. Jesu tomme grav har gitt oss det fullkomne håp om en full Himmel av frelste gjenoppståtte mennesker.
Lever du i det håpet?
TRV 295
