Strev eller hvile?
Svein Anton Hansen, publ. 05.mars -21
- Det ser ut til å være strevsomt å være en kristen! Den kristne lederen så forundret bort på sin ikke-kristne nabo som nettopp hadde gitt uttrykk for at det virket strevsomt å leve som en kristen. Hva mente naboen? Jo, han hadde lagt merke til hvor mange kvelder og helger som gikk med til ulike komitemøter og gudstjenester for sin troende nabo. Den kristne lederen måtte etter samtalen som fulgte revurdere hvordan han brukte tiden sin.
Mange av oss kan kjenne oss igjen at det innimellom kan være travelt å være engasjert i kristent arbeid i kirken og på bedehuset. Men heldigvis, som oftest setter vi pris på å være involvert i ulike kristne aktiviteter.
Noe annet og langt mer alvorligere blir det når hele kristendommen ender opp i et nærmest evig strev etter å prestere og imponere Gud og kanskje også mennesker. Troslivet kan ende i en lovisk gjernings-kristendom hvor jeg hver dag må streve for å bli og leve mer hellig og syndfritt enn jeg klarte i går. Jeg klarer liksom aldri å unne meg hvilen i troen på at nåden og Jesu soningsverk holder overfor den hellige Gud. Menigheter og kirkesamfunn må passe seg for indirekte og med fordekte åndelige argumenter å presentere en prestasjons-kristendom for sine medlemmer.
En avhopper fra en kristen menighet/sekt, skrev i ettertid følgende om menigheten han og familien forlot: - Lide og lyde er det eneste saliggjørende. Trøst og tilgivelse bagatelliseres. Tillit og overgivelse til Gud blir latterliggjort.
Nei, det bør og må forholde seg motsatt. Tro og tillit er det eneste saliggjørende. I syndstilgivelsen i Jesus og i overgivelsen til hans frelsesgjerninger, der finner jeg min trøst. Jeg hviler i nåden med alt hva jeg er og har, og alt jeg ikke er og har.
«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Matteus 11,28)
TRV 294
