De voksne må bli små
Hva er å være voksen? Det er å tro at alt vi gjør, er viktig. Barna prøver å bli voksne ved å leke at de gjør voksne ting. Det bør heller være motsatt: Voksne bør lære av de holdningene barna har.
Barnet er begrenset av at det er barn. Alt det gjør, er verken viktig eller høytidelig. Barnet er stort sett fornøyd med å være barn. Det tar villig imot alt, også det som voksne føler er for ydmykende å ta imot. Barnet kan ikke få til noe av virkelig verdi, det klarer ikke å forandre seg, det makter ikke å ta på seg forpliktelser.
Når vi er skapt av Gud, har han satt grensene for livet vårt. Vi kan drømme oss bort til andre tider, steder og ytre forhold. Men vi lever her og nå. Gud er den allmektige. Han trenger ikke oss og det arbeidet vi kan gjøre. Alt vi gjør, er noe han gir oss lov til. Alt dette peker i retning av at vi egentlig er som barn.
Som voksne vil vi ikke innrømme at vi er hjelpeløse barn for Gud. Derfor sier Jesus at vi må ydmyke oss og si: Gud, vår Far, har all makt. Han gir rammene for livet vårt. Vi tar imot alle gode gaver fra hans hånd.
Vi leser at Jesus ble sint, det er brukt et sjeldent ord for at han ble hissig. Uviljen er rettet mot de voksne, til forsvar for barna.
Guds rike er stengt for de store og stolte, men den som vet med seg selv at en er hjelpeløs, fattig og enfoldig, kommer inn. Det er ingen annen vei inn i Guds rike enn å få det. Det kan sies slik: Mange er for store for Guds rike. Ingen er for liten for Guds rike. Den minste er størst i Guds rike.
