Da åpnet han deres forstand
«Da åpnet han deres forstand,» forteller Lukas. Disiplene hadde fulgt Jesus i tre år, men merkelig nok var ikke bredden og dybden av sannheten gått opp for dem. Dermed hadde de egentlig ikke forstått hvem Jesus er. Det viktigste ved livsverket var hans død og oppstandelse i samsvar med Skriften.
Alle som vil følge Jesus, trenger en åpning av sinnet og forstanden. Før det skjer, ligger et slør eller dekke over hjertet (2. Kor 3,15). Jesus og Ånden kan skape slike åndelige aha-opplevelser som gjør at en ser på Bibelen med nye øyne. En kristen leser Det gamle testamente og finner at bøkene der er fulle av antydninger, forbilder og profetier om Jesus og det som hendte med ham. Legg merke til at Jesus i v. 44 uttrykkelig nevner både Moseloven, profetene og Salmene. Til profetene regnet man også de historiske bøkene. Hele Skriften vitner om Kristus. «Bibelen er den krybben Jesus hviler i.» (Luther)
Når disiplene nå forsto Skriften rett, skulle de både vitne om denne bibelforståelsen og – fremfor alt – vitne om at frelsen gjelder alle folkeslag. Veien til Gud går gjennom omvendelse og tilgivelse for syndene. Livet må få en ny retning, ikke lenger bort fra Gud, men til Gud. «Tidene med uvitenhet har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker, hvor de enn er, at de må vende om.» (Apg 17,30) Den eneste veien til Gud er Jesus. «Det finnes ikke frelse i noen annen.» (Apg 4,12) I hans navn skal forkynnelsen bæres ut og lykkes.
De skulle begynne i Jerusalem, den byen som nettopp hadde drept deres Herre og Frelser. Så skulle de fortsette i landet omkring, det vil si i Judea, og så i Samaria, det området og folket som gode jøder foraktet. Men de måtte ikke stanse der. – Like til jordens ende, sa Jesus (Apg 1,8).
Misjonsbefalingen er ikke et tillegg til bekjennelsen om Kristus, men innvevd i læren om ham. Lukas avslutter evangeliet sitt med å fortelle at disiplene ble velsignet av Jesus, de gledet seg og tilba.
