Høytidsverset

Svein Anton Hansen, publ. 10.april-23

Ja, det kjennes så godt å reise seg å synge, ikke bare sitte i stolen når vi tilber vår Herre og Mester. Noen ganger kjennes det ekstra riktig å reise seg når vi istemmer vår takkesang. Første påskedag starter ofte gudstjenestene med salmen som kalles «Høytidsverset»:

Han er oppstanden, store bud! Min Gud er en forsonet Gud, min himmel er nå åpen!
Min Jesu seierrike død fordømmelsenes piler brøt og knuste mørkets våpen!
Å røst, min trøst! Ved hans seier, som jeg eier, helved bever.
Han var død, men se, han lever!

Denne påskesalmen ble skrevet av den danske salmedikteren Birgitte Cathrine Boye (1742-1824) i 1778. I tillegg skrev hun også egne høytidsvers til julen («En frelser er oss født i dag») og til pinsen («O lue fra Guds kjærlighet»).

Ja, tenk at vi nå har en forsonet Gud og Far! På grunn av troen på Jesu store og altomfattende seier på korset, har vi fått fred med Gud. Faderen har ved Jesu offer fått betalt for alle våre synder og overtredelser vi hadde krenket ham med.
Ved Jesu død og oppstandelse er himmelen åpnet for alle som tar sin tilflukt til denne store sannhet. Ja, helvetes porter er nå lukket for den som stoler på frelsen i Jesu seier. «Ved hans seier, som jeg eier, helved bever.»

Så, vær glad, stolt og frimodig! Du har all god grunn til å rette deg opp i ryggen neste gang du synger den gamle høytidssalmen av Birgitte Cathrine Boye. For - «Han var død, men se, han lever!»

«For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!» (Romerne 5,10).

TRV 218