Far i himmelen har omsorg for deg

Bønn er først og fremst å overgi seg selv til Gud som vår rette Far, og holde oppe kontakten med ham. Da trenger vi ikke bruke mange ord, for en god far ser og forstår. Et barn trenger ikke tenke taktisk. Det skjønner at mange og fine ord ikke avgjør saken. Barnet kan tenke på en god far som alltid har vist omsorg og kjærlighet, og som ikke vil svikte i dagene som kommer.

Når jeg taler til Gud som min Far, sier jeg dermed at jeg forsaker djevelen og det onde. Det blir som en omvendelse og en innvielse hver gang jeg løfter sinn og tanker til den eneste som både kan og vil hjelpe meg.

De tre første bønnene uttrykker det klart. Ønsker jeg at Guds navn, og dermed hans person, skal bli hellig iblant oss, da bekjenner jeg at det er mindre viktig med min egen person og mitt eget navn. Hans rike er viktigst, ikke mitt private revir. Hans vilje er den beste, min vilje kan med fordel vike.

Først etter disse innvielsesbønnene kommer ønskene som gjelder livet vårt her i verden. Bønnen om daglig brød omfatter alt vi trenger for å leve, «slikt som mat og klær, hus og hjem, arbeid og helse, gode naboer og trofaste venner, et godt styre, rett og fred på jorden» (Luther).

I den neste bønnen ber vi for det indre livet vårt, og da peker Jesus først på tilgivelsen. For oss virker ikke dette viktig. Men for Far i himmelen er det viktig at vi lever i et oppgjort og ordnet forhold både til ham og medmenneskene våre.

Djevelen er sterk, han har allierte i verden og vårt eget kjød. Vi ber om at Gud leder oss utenom, forbi og uskadd igjennom fristelsene. Djevelen frister, Gud setter på prøve. Vi ber om at vi aldri må vende ryggen til Gud.

Når vi ber bønnen Jesus lærte oss, kan vi være sikre på at vi ber i samsvar med Fars vilje. Tenk at vi har fått retten til å be! Gud ga det beste han hadde, sin egen Sønn. Kan han da svikte oss i det som er så mye mindre, når det kan bli til nytte for oss?

Flere episoder i serien