Det viktigste er å bli bevart i Jesu navn
Det gjelder alle Guds barn. Du som tror, er lagt på Jesu hjerte. Det viktigste han er opptatt av, er at du tar imot og holder fast på hans ord, og at du blir bevart i hans navn.
Det er ikke lett å bli berget og sikret i denne verden. Den er skapt av Gud, men falt i det onde. Satan krever makt. Hva skal vi da be om? Kraft? Vilje? Visdom? Det viktigste er å bli bevart i Jesu navn på den måten at vi trenger ham som Frelser og Herre.
De som lever i og ved Jesus, er ikke store i seg selv. De tenker: Jeg er ikke noe uten ham. «Du en frelser, jeg en synder.» Det er lett å begynne å si: Nå kan jeg det, nå vet jeg det, nå har jeg lært alt jeg trenger å lære. Nå vil jeg oppover og fremover. Den som tenker slik, kan lett snuble.
Når verden er imot, når tvilen lammer og vanskene tårner seg opp for en kristen, gjelder det å vende tilbake til begynnelsen. Da vi kom til troen, ble Jesus stor og nådig. Så gjelder det å leve fortsatt med Jesus i sentrum og være avhengig av ham. Blir vi selvhjulpne åndelig sett, bærer det utforbakke.
Jesus er opptatt av at de kristne kan være ett. Kristen enhet er mange engasjert av. Vi fokuserer på oppdelingen i kirker, menigheter og teologiske systemer. Men Jesus snakker om en personenhet. Som Faderen er ett med Sønnen, er de troende ett i dem. Det fins bare én sann kirke. Vi kan ikke se den. Ikke noe av det vi bekjenner i tredje trosartikkel, er synlig. Enheten er noe stort som vi ikke ser, men får tro. Kirken er Guds folk. Vi opplever det jo mer vi lever nær Jesus.
