Jesus kan gå gjennom stengte dører
Langfredag gikk han gjennom døren til himmelen. Forhenget mellom det hellige og det aller helligste revnet – som et tegn på at døren til Guds himmel var nå åpnet av Jesus selv.
Påskedag åpnet han den stengte døren foran graven. Døden klarte ikke å holde fast på ham som er opphavsmannen for livet.
Samme dag gikk han inn gjennom den døren disiplene hadde låst seg inne bak – kan vi kalle den frykt-døren?
Åtte dager senere går Jesus gjennom enda en stengt dør: Tvils-døren. Bak den hadde i første rekke Tomas gjemt seg.
Var Tomas kommet i tvil fordi han ikke hadde vært sammen med de andre disiplene? Isolasjon fra fellesskapet innebærer lett å stenge seg inne bak en dør.
Tomas ba om å få se bevis for at den Jesus som levde, var den samme Jesus som døde. Herren avviste ikke dette ønsket. Tvert imot ba han Tomas føle med hånden sårene i Jesu hender og side. Dermed kom en bekjennelse som Tomas i fortsettelsen skulle leve og dø på: «Min Herre og min Gud!» Tomas er den første etter oppstandelsen som bekjenner at Jesus er Gud. Kirkehistorien vitner om at den Tomas som hadde stengt seg inne bak tvilens dør, senere åpnet veier for evangeliet i flere land.
Apostlene fikk bevis. De så og trodde. Men Jesus sier at de er lykkelige, de som ikke får oppleve undere med sitt ytre øye, men som tror likevel.
Tviler du? Tomas betyr tvilling. Troen og tvilen er tvillinger. Det er ikke syndig å tvile. Vantroen vil ikke tro. Tvilen vil gjerne tro.
Det er ikke fromt å gjemme bort tvilen. Men det er viktig å la troen få noe å leve av. Vi kan tro på basis av et Guds ord. Det bygger på øyenvitner og følges av en overbevisning ved Den hellige ånd.
«Fred være med dere!» sa Jesus. Det er et ord som skaper det som det omtaler. Freden kommer når ordet fra Jesus får en stor plass i hjertet.
