Du kan bygge troen på fakta
Johannes får fram et spesielt poeng når han bruker tre forskjellige greske verb for se om hendingene påskemorgen.
Maria så at steinen var tatt bort fra graven. Der brukes ordet blepo, nesten som vårt norske ord blikk. Maria kastet blikket på situasjonen og så noe merkelig. En stein på omtrent et tonn var skjøvet til side. Hvordan? Hvorfor? Det samme ordet for se brukes om Johannes selv, som kastet et blikk inn i graven.
Da Simon Peter kom til stedet og kikket inn, så han linklærne og at svetteduken lå et annet sted for seg selv. Her brukes ordet theoreo – det minner om vårt norske ord teori. Han så og studerte med ettertanke, så han nesten laget seg en teori om hva som hadde hendt.
Men til slutt står det om Johannes selv at han så og trodde. Der er brukt det tredje ordet for å se, som heter eidå. Det er antakelig roten til vårt norske ord veit, vite. Johannes så, trodde, erkjente og ble viss på at underet hadde skjedd.
Johannes trodde uten å se den oppstandne, for han så tegn som overbeviste. Han så mer enn den tomme graven. Han så svøpet ligge der i full orden. Man mener at de hundre pund med myrra og aloe som Nikodemus hadde tatt med til begravelsen, etter hvert hadde stivnet. Klærne lå der som et tomt futteral eller som en tom sommerfuglpuppe i stor størrelse. Dermed hadde et utrolig under inntruffet. Jesus hadde beveget seg rett gjennom likklærne! Johannes så og trodde.
De hadde nok hørt at Jesus skulle stå opp fra de døde. Jesus viste til Skriften da han talte om oppstandelsen. Det var jo helt utrolig! Nå hadde de sett, forstått og erkjent at underet faktisk hadde skjedd.
Johannes, kvinnene, apostlene og senere Paulus bygde troen på fakta. Det kan vi også gjøre.
