Med salve dyr som gull
Men Guds logikk er annerledes. Til å ære Jesus er ingen gave for stor. Maria var glad og takket for at hun hadde fått broren Lasarus tilbake til livet. Nå hadde hun skjønt at Jesus som Messias skulle lide og dø i samsvar med profetiene. Da var Jesus verdt en slik storslått kjærlighetsgave. Hun ville salve den døde kroppen på forhånd.
I Lukas 7 leser vi om en kvinne som salvet Jesus. Hun var prostituert og en stor synder. Men hun fikk der og da tilgivelse fra Jesus. Kanskje også Maria hadde sett seg selv som en stor synder, en som trengte den samme tilgivelsen. Derfor gjentok hun den symbolske handlingen.
Judas er mammons apostel, lommekalkulatorenes profet. Pengene hadde fått altfor stor plass i hjertet hans. Tre hundre denarer til salve var for mye. Men selv kunne han selge Mesteren for bare tretti denarer noen dager senere.
Judas verdsatte så feil fordi han hadde mistet synet for livets, kjærlighetens og dødens store spørsmål. Han sa han var opptatt av de fattige. I hjertet var han bare opptatt av pengene. Vi skal drive diakoni og hjelpearbeid. Men å opphøye og tilbe Jesus slik at folk begynner å tro på ham, er enda større og viktigere.
Like etter salvingen leser vi om reaksjonene. Mange nysgjerrige kommer, også for å se Lasarus, som var blitt levende igjen. Men overprestene ville nå drepe både Jesus og Lasarus for å hindre veksten i den nye bevegelsen.
Folkemengden hyller Jesus med palmegreiner og Hosianna-rop. Det stakk nok ikke så dypt. Noen dager senere ropte allmuen: Korsfest!
Jesus tar et grunnleggende oppgjør med døden i påsken. Dødens brodd blir fjernet, selv om dødens smerte og gåte blir igjen. I en verden der stanken av død svever over livets slagmark, merker vi her duften av livets salve, som ikke kan omsettes i penger, bare tas imot i tro.
