Var Maria en "nobody"?
Maria hadde noe som veier opp for status blant mennesker. Hun hadde en ekte gudsfrykt og grundig kjennskap til Guds ord. Lovsangen hennes forteller om nettopp det. Og så hadde hun en levende og personlig tro på Gud, akkurat som slektningen Elisabet.
Maria kom for å besøke Elisabet. Den ene var ung, den andre gammel. Begge var blitt gravide helt uventet. De hadde opplevelser å dele med hverandre. De skjønte at noe ufattelig stort skulle skje. Guttene de skulle føde, ville få spesielle plasser i frelsens historie. Johannes ble den siste av profetene. Jesus ble den første og fremste av alle åpenbaringsvitnene, ja, han er Guds egen sønn fra evighet av.
Jeg ser for meg at Elisabet og Maria både gråt og lo sammen mens de tenkte på hva som hadde skjedd. Hjemmet der i fjellbygden ble fylt av tro og glede, jubel og Den hellige ånd.
Teksten forteller om tre vitner. Maria var det aller første vitnet om det barnet som er Kristus, den salvede, Messias. Elisabet ble inspirert av Ånden og vitnet om Kristus. Det tredje vitnet er faktisk det ufødte barnet Johannes, som sparker av glede i Elisabets mage. En sak skal stå fast på to eller tre vitners ord, sa man i det gamle Israel. Et vitnesbyrd fra kvinner og barn har i Guds rike stor beviskraft, når det de vitner om, er selve sannheten.
Elisabet sier noe vakkert om Maria: Hun er «min Herres mor». Hun er altså mor til den Gud og Herre Elisabet tror på. Maria er «velsignet blant kvinner». Det er en hebraisk uttrykksmåte som sier at Maria er noe spesielt framfor alle de andre kvinnene.
Maria blir karakterisert salig fordi hun trodde på Herrens ord. Troen på Ordet er grunnlaget for et salig liv.
