Trykke trua ned i halsen på folk?
SVAR:
Friske spørsmål, som krever et godt svar. Håper jeg kan bidra.
Nå tror jeg vi legger forskjellig i ordene vi bruker. Å «misjonere» er ikke blitt et positivt ord, dessverre. På samme måte var ordet «propagandere» et positivt ord før, men ikke nå lenger.
Derimot tror jeg det klinger bedre «å drive misjon». Det er kristne mennesker kalt til å gjøre. Men Bibelens ord er å gjøre folk til disipler, eller vinne elever for Jesus. Det handler ikke om å verve folk til et parti eller en interessegruppe, men å invitere til livslang læring. Pensum er hva Jesus har befalt, og målet er å komme til himmelen og bli med i hans evige rike, der alt er bare godt.
Det er naturligvis helt galt å trykke trua ned i halsen på folk, som du sier, eller slå folk i hodet med bibelsteder. Jeg tror ingen kristne bevisst vil gjøre det heller. Men kanskje enkelte som står i utkanten av kristendommen, føler at de blir utsatt for noe i den retning.
Jeg håper det blir slutt på det. For Bibelens eksempler på hvordan mennesker møter Jesus, gir et annet bilde.
Ta for eksempel fariseeren Saulus. Han var opptatt av å forfølge dem som trodde på Jesus. (Apg 9) Han kastet dem gjerne i fengsel og var enig i at Stefanus ble drept. En dag var han på vei til byen Damaskus for å knuse den kristne bevegelsen der.
Bibelen forteller at Jesus selv stoppet ham. Et kraftig lys og en sterk opplevelse slo ham i bakken. – Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Her var det ikke en ivrig evangelist eller fanatiker som stappet troen ned i halsen til Saulus, eller slo ham i hodet med et bibelord. Det var Jesus selv som fra himmelen sendte et sterkt lys.
Først da kom en vanlig person inn i bildet. Ananias het han. Han hadde hørt om Saulus og var redd. Men Gud ba ham gå til Saulus, helbrede og trøste ham. Saulus ble døpt og ble et nytt menneske med et nytt navn: Paulus.
Jeg tror det samme skjer i dag. Mennesker får sterke opplevelser. Av og til har djevelen herjet stygt med folk, andre ganger kan det være at Gud selv vekker noen på overraskende og kanskje tøffe måter. I slike situasjoner kan kristne bli ledet til å vitne og trøste. Ja, evangeliet vi vil dele, er egentlig et budskap om håp i all slags håpløshet.
Paulus gir et råd om hvordan kristne skal opptre overfor ikke-kristne: «La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt.» (Kol 4,6) Hvis en kristen ikke er vennlig, hyggelig og positiv, har han eller hun misforstått rollen. Men i vennligheten kan en forsiktig krydre med ord som peker på Jesus, som er sanne og gode. Ikke ramse opp fra Skriften, men formidle viktige tanker. Så fortsetter Paulus med å si: «… så dere vet hvordan dere skal svare enhver.» Når jeg svarer, har jeg fått et spørsmål. En annen har tatt initiativet.
Så jeg ser for meg at å drive misjon er å la Gud gå foran og forberede mennesker, og la dem komme med spørsmål eller med åpenhet for å høre svar. Det er veldig langt fra å stappe noe ned i halsen eller slå i hodet med noe, ikke sant?
OPKL330
