Guds vilje kan bli kjent
Jesus ber til Gud om å få slippe lidelsen. Tre ganger trer han fram for Gud. Første gang er han opptatt av om det fins en annen vei. Andre og tredje gang er det som om han har lagt den muligheten til side, og han sier enkelt: Skje din vilje!
Bønnen handler om liv og død. Kanskje du har vært der? Noen spør når himmelen synes stengt og alt går i feil retning: Har det noen hensikt å be? Er bønn bare ønsketenkning? Blir det noen forandring?
Da skal vi huske at bønnen er ikke å bestille noe fra Gud. Bønnen innebærer nærhet til ham. Jesus innledet bønnen med et «Å, min far …» Det er som han sier: «Vi må snakke om dette innen familien. Begeret du rekker meg, er bittert, og jeg har lyst til å sende det videre. Er det mulig?»
I en slik samtale styrkes båndene. Det er som om Gud svarer: «Jeg er lei meg, gutten min, men det er ikke mulig. Vi må bare fortsette langs denne veien.» Og så ender bønnen der den bør ende: «La din vilje skje.»
Vi vet mye om Guds vilje. Han vil at alle mennesker skal bli frelst. Han vil at Riket hans skal komme. Han vil at ingen av de minste han har, skal gå fortapt. Han vil at rettferdigheten skal seire og at vi skal høre ropet fra dem som trenger oss. Guds vilje er ikke et mysterium. Problemet er all vaklingen i vår vilje.
Guds vilje er kjent og kan bli kjent. Skal vi ikke heller spørre: Hvordan kan jeg passe inn i Guds planer? Vi vil ha et tydelig veikart og se kursen langt framover. Jesus sier: Følg meg! Ta ett skritt om gangen! Fars vilje er best.
