Hvorfor ba Jesus?

SVAR:

Ja, det er mye vi kan lure på når det gjelder Gud og Jesus. Jesus er jo Guds eneste sønn, en hellig person i treenigheten. Bibelen forteller at Jesus var til stede da verden ble skapt. Han skal også være med og dømme verden til slutt. Han skal bli tilbedt i all evighet sammen med Faderen og Den hellige ånd.

Men det er viktig å merke seg at Jesus ble menneske. Det skjedde ved det vi kaller inkarnasjonen, at han ble kjød og tok på seg en menneskekropp. I trosbekjennelsen sies det slik: «Han ble unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria.» Det er ikke lett å forklare det, men det kan sies at han ble hundre prosent menneske mens han samtidig var hundre prosent Gud. Han var ikke fifty-fifty av hver.

Filipperbrevet sier noe om dette at Jesus fornedret seg selv og ble et menneske. (Fil 2,8) Det vil ikke si at han gjorde det pinlig for seg eller drev aprilsnarr med oss. Nei, Jesus tok oppgaven på alvor, og han ville ikke bruke sine guddommelige egenskaper på en tilfeldig måte, eller for å imponere. Han var alltid hellig, han viste alltid kjærlighet. Han hadde nok evnen til å være overalt, men han brukte ikke den evnen. Han holdt seg for det meste i Galilea. Samtidig kunne han si at «Jeg og Faderen er ett». (Joh 10,30)

Dermed er vi ved spørsmålet igjen. Jesus er Gud, hvorfor ba han? Han ba ikke til seg selv. Han var jo blitt menneske her i verden. Og som et helt og fullt menneske trengte han å be. Han trengte å be akkurat som vi. Mange ganger forteller Skriften at han gjorde det. Han dro avsides for seg selv for å be. Han underviste disiplene om hvordan de skulle be. Og i Joh 17 er gjengitt den såkalte yppersteprestlige bønnen av Jesus. Og han ba i Getsemane hage.

Da ba han ikke til seg selv. Jesus er den andre personen i treenigheten, men han er likevel alltid et selvstendig individ. Nei, det er ikke lett å forstå. Men disiplene spurte: Herre, lær oss å be. Hva sier han da? Han lærer dem en bønn som begynner slik: «Fader vår, du som er i himmelen …» Han sier ikke: «Vår Meg, som er på jorden …» Og da han ba i Getsemane, hva sa han? «Far, er det mulig, så …» Med «Far» innleder han også den store bønnen i Joh 17: «Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn for at din Sønn kan herliggjøre deg.»

Som et menneske ba Jesus helt og fullt som et menneske, trofast og regelmessig. Han ba ikke til seg selv, men til Faderen, som er i himmelen.

Slik var han både sann Gud og sant menneske. Det viktige i dette, tror jeg, er at han på den måten kunne lære oss, som er mennesker, å be.

OPKL327