Gud har trådt fram på mange måter
Gud åpenbarte seg gjennom loven, slik den ble lagt fram av Moses. Loven og budene er ikke bare forslag, nei, de dømmer oss. Salmisten spør: «Dersom du, Herre, vil gjemme på synder, hvem kan da bli stående?» (Sal 130,3) «Ingen som lever, er rettferdig for deg.» (Sal 143,2) Apostelen Paulus setter det på spissen når han skriver at de som tror at de kan blidgjøre Gud ved å oppfylle lovbud, de er forbannet. (Gal 3,10) Gud er streng når han taler gjennom loven.
Situasjonen er ny etter at Jesus kom. Den viktigste egenskapen ved Gud er nå åpenbart. Hans nåde og barmhjertighet er vist gjennom Sønnen. Svikter vi, slik at vi er troløse og syndige, så er Gud trofast, for han kan ikke fornekte sitt vesen. (2. Tim 2,13) Gud har holdt dommen og straffen tilbake helt til han har vist Jesus fram som en nådestol og en soning. (Rom 3,25) Griper vi fatt i ham, blir vi kjent rettferdige. Har vi fått se hvordan Jesus er, har vi sett hvordan Gud er. (Joh 14,9)
Døperen Johannes vitner om Jesus at han ville komme etter ham i tid, men Jesus har likevel kommet foran, fordi han eksisterer fra evighet av. Et barn som får sitte på fars eller mors fang, har fått innta en drømmeplass her i verden. Dette bildet bruker Johannes når han sier at Jesus sitter på Faderens fang. Da aner vi den nære forbindelsen i treenigheten.
Hvem er Jesus? Hvem er Gud? Vi har alle fått av hans fylde, sier Johannes, når vi ser skaperverket og frelsesverket. Det er nåde over nåde at vi i Jesus har fått del i veien, sannheten og livet. (Joh 14,6)