Er Jesus bare god?

Jeg er opptatt av at vi snakker sant om Gud. I det miljøet jeg hører til, sier de stadig: «Jesus er bare god». Det er liksom ingen forbehold. Men jeg sliter med dette slagordet. For Gud er en nidkjær Gud. Stadig tar vi fram Joh 3:16, om at Gud har elsket verden, og den som tror på ham, ikke skal gå fortapt. Men hva med vers 17-18-19? «Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde.» Jeg føler vi har skvalpet ut over båtripa at Gud er hellig. Hva tenker du? (Sverre)

SVAR:

Du er inne på noe viktig. Vi kan lett lage oss et for enkelt bilde av Jesus. En gang tidde han på en avvisende måte overfor en kvinne som ba inderlig om hjelp. Ja, han gikk ikke av veien for å karakterisere henne som en liten hund. (Matt 15:22 osv) Nå fikk hun hjelp og attest om en stor tro. Men først etter en tøff behandling fra Jesu side.

Jesus kunne karakterisere Herodes som en rev (Luk 13:32), og han snakket til fariseere på denne måten: «Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde? For det hjertet flyter over av, det taler munnen.» (Matt 12:34)

Bildet av den «milde Jesus» trenger utfylling. Han er – liksom Gud selv – avvisende overfor djevelen, han hater synden, og han talte krast mot hykleri, utnytting og urett. Han er som sin Far nidkjær, det vil si at han har en kjærlighet som slår ut i vrede mot synd og frafall. Jesu kjærlighet er preget av hellig iver og alvor.

Den hellige ånd er gitt oss for at han skal «overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom». (Joh 16:8) Når Ånden har fått gjøre sin gjerning på et dypere plan i et menneske, blir han eller hun overbevist om at en er en synder, at Gud krever rettferdighet, og at det en dag blir en dom. Dommen innebærer et skille mellom dem som tror og dem som ikke vil tro.

Det blir derfor feil om vi skaper et inntrykk overfor ikke-kristne på linje med dette: «Ikke ta det så nøye. All synd er tilgitt. Gud glemmer det onde. Jesus er bare god.»

Det er å lure seg selv hvis vi tror at vi kan ta imot nåden uten å omvende oss fra syndene. Vi kan ikke forakte Guds bud og samtidig regne med hans velvilje.

Ved Adam og Evas ulydighet kom synden inn i verden. Vi er alle smittet av denne ulydigheten. Men det nye mennesket, Jesus, var lydig på våre vegne ved å sone for syndene på korset. Ved hans rettferdighet og lydighet kan vi finne at himmelen er åpen likevel. Det var en høy pris å betale for Gud og Jesus. Men bare slik kunne vi bli omfattet av frelsen.

Da blir det ikke rett om vi ser på kristentroen som lettvint og selvsagt. Vi må holde fast på den strenge siden ved Jesus. Han tåler ikke synd, og han sørger for at synd og opprør mot ham får følger, uten at vi kan beskrive og forstå alt ved dette.

Ikke misforstå. Jeg mener ikke at vi kan skremme folk til frelsen. Men vi må peke på alle sider ved Bibelens budskap, og ikke utelukke noe. Så vil Den hellige ånd vise oss «hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde». (Ef 3:18-19)

Kristi kjærlighet er så omfattende at vi trenger mye lys fra Ånden og Ordet, og lang livserfaring, for å fatte alle sider av den.

Derfor har du rett i at vi må avvise enkle slagord. Når vi setter oss mer inn i hvordan Gud er, vil det bli naturlig å si med Paulus: «Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier.» (Rom 11:33)

OPKL458

Flere episoder i serien