Som en påskedag om høsten

I det nordlige Israel lå Nain, ikke langt fra Kapernaum. Denne byen ble vitne til et stort under: En død ble vekket opp, tilbake til livet. Hvorfor gjorde Jesus dette? Svaret er enkelt. Han fikk medlidenhet med enken. Jesus ble drevet av en inderlig omsorg. Hedenske guder er følelseskalde. Jesus er full av barmhjertighet.

Om sønnen er brukt ordet «enbåren», det samme som er brukt om Jesus selv. Han er den «enbårne Sønn» i forhold til Faderen. Guds eneste sønn vakte opp enkens eneste sønn.

Overalt i Det nye testamente blir døden sett på som en fiende. Jesus vakte ikke opp alle døde han kom over, men han gjorde det noen ganger, når sorgen var stor, og når hendelsen kunne bli et tydelig tegn som pekte mot Guds rike. Slik ble det også oppfattet av folket: «Gud har gjestet sitt folk».

Enken hadde opplevd et meningsløst og urettferdig dødsfall. Mange fulgte til graven utenfor byen. I gravfølget tenkte kanskje noen: Denne enken hadde sikkert gjort noe galt, siden Gud straffet henne så hardt. Jesu handling setter en strek over slike tanker.

Teksten bruker ord og vendinger som vi også finner i fortellingen om da Elia vakte opp enkens sønn i Sarepta (1. Kong 17,17-24). Ikke rart da at folk snakket om en stor profet som varslet at Gud gjestet sitt folk.

Teksten reiser spørsmålet: Hvem er egentlig Jesus?

Han er mer enn en profet. Lukas bruker nok bevisst ordet Herren i vers 13. Slik ble det riktig at Gud selv var kommet iblant dem.

Troen nevnes ikke i dette avsnittet, men tidligere i samme kapittel. Livet er i alle fall en gave fra Jesus, både det jordiske livet og det evige. Han har all makt.

Flere episoder i serien