For tydelig kristen på jobben?
SVAR:
Først vil jeg si at jeg er glad for å høre at du er blitt en kristen, og at du er ivrig etter å dele troen din med andre. Jeg håper at du holder ved like den ilden som springer ut av «den første kjærligheten» til Jesus.
Utfordringen du tar opp, gjelder mange flere enn helsepersonell. Hvor frimodige kan vi være på en vanlig arbeidsplass med å dele troen?
Vi bør tenke over den rollen vi har. Når du er ansatt av helsevesenet eller på en hvilken som helst arbeidsplass, er du deres representant overfor kollegene, brukerne, kundene eller pasientene. Du kan ikke samtidig være en privat pådriver for en eller annen god sak. Du må være bevisst på at institusjonen du arbeider for, bedømmes ut fra hvordan du opptrer. Det må ikke reises tvil om at du behandler alle like velvillig, og at du ikke favoriserer noen. De har kjøpt din arbeidskraft, de ønsker lojalitet og god bruk av tiden.
Derfor skal du høre på den lederen som gir deg en advarsel. Ta det positivt opp, og hør gjerne med vedkommende hvor grensene må gå, gjerne ut fra eksempler. Gjør det klart at du vil være lojal, og at du ikke ønsker å skape vansker for arbeidsgiveren eller for deg selv.
Jeg vil tro at ingen arbeidsplasser ønsker ansatte som nøytraliserer personligheten sin, eller føler seg kuet. Respekten for pasienter og brukere må innebære at en møter dem der de er, og ut fra behovene de har. Da blir du en ressurs i helheten, du har gaver som andre ikke har. Andre utfyller deg.
Jeg har lest om en kvinne som drev butikk sammen med mannen sin. Hun var en ivrig kristen og mente at alle som kom innom, måtte «få med seg et ord». Men dessverre var det da noen som sluttet å gå i butikken, de tapte kunder, og til slutt måtte de bare gi opp.
De gamle advarte mot «nidkjærhet uten skjønnsomhet». Rette tid, rette sted, rette måte er gode idealer.
Til det å være et vitne i hverdagen får vi god hjelp fra Bibelen. I Kolosserne 4,5-6: kan vi lese: «Omgås i visdom med dem som er utenfor. Kjøp den laglige tid. La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver.» Dette betyr: Opptre klokt, blant annet ut fra en sunn rolleforståelse. Benytt anledninger som dukker opp, men grip bare de rette øyeblikkene. De kommer ikke i stort antall. Det du kan gjøre hele tiden, er å være vennlig i holdningene dine og i måten du snakker på. Det behøver ikke bety at du er overfladisk og likegyldig, men alltid imøtekommende og positiv.
Legg merke til at Paulus bruker ordet svare. Det betyr at det er ikke du som skal ta initiativet til å pense inn på åndelige spørsmål. Men du skal svare på en klok måte når den andre ønsker å komme inn på dypere ting. Jeg vil tro at du innenfor rammene der du arbeider, kan få hjelpe også om pasientene har åndelige behov, når de ønsker slik hjelp.
Paulus selv følte det ikke lett å trekke grensene i dette. Derfor skrev han: «Be om at jeg kan åpenbare det [dvs. evangeliet] ved å tale som jeg bør.» (v. 4)
Når det gjelder forbønn for syke, kan du lese om det i Jakobs brev (4,14-15). Der fremheves at den syke selv skal ta initiativ til forbønn. Ingen må presse en slik mulighet inn på noen. Dernest fremheves at det først og fremst er lederne i menigheten som skal foreta forbønn og salving. Det er tale om hjelp, at det blir en oppreisning (i dette livet eller det neste), og at forbønnen kan knyttes til bekjennelse av synd og tilgivelse fra synd.
Selvsagt kan vi som enkeltmennesker be for hverandre, også når vi er syke. Men i din rolle skal du være forsiktig og hensynsfull, slik jeg nevnte i begynnelsen. Du må ikke ta deg til handlemåter som for eksempel ville vært utillatelig for en muslim eller Jehovas vitne.
Du har en viktig tjeneste mellom de syke. Ta vare på det arbeidsforholdet du har fått. Opptre vennlig og positivt, tålmodig og klokt, uten å vekke motvilje.
Jeg tror mange som leser dette, vil være med og be for deg, at du må få den rette visdommen, og samtidig bevarer gløden for livet med Jesus.
OPKL298
