Hvorfor har vi fått hviledagen?
Spørsmålet er aktuelt idet Markus forteller om en hendelse der Jesus og fariseerne støtte sammen. De fromme jødene la stor vekt på å holde sabbaten. Var man i tvil om noen tok Guds bud på alvor, var det bare å sjekke hvordan de forholdt seg til helligdagen. Rett nok var det strenge og milde retninger blant jødene, men moralpolitiet holdt seg til det de hadde bestemt i sitt miljø.
Enhver sulten person kunne ta seg litt korn å spise langs veien, akkurat som vi kan plukke nedfallsfrukt fra fortauet. (5. Mos 23,25). Men å skjære eller høste på sabbaten – ikke tale om!
Så hadde altså Jesus og disiplene nappet til seg noen aks og gnidd dem mellom hendene. For de var sultne. Dermed var ryktekverna i gang.
Jesus kunne avvist den firkantede kritikken ut fra sin egen autoritet. Men han velger å vise til Skriften. En gang David var sulten, og med den store ypperstepresten Abjatars godkjennelse, spiste han av skuebrødene, brød som lå på alteret for at man skulle se på dem. Bare prestene kunne spise av disse brødene. Ble de ikke spist, ble de byttet ut når de begynte å mugne. Nå sier 1. Sam 21-22 at sønnen Akimelek var yppersteprest på den tiden. Markus kan ha husket feil, eller han legger vekt på at dette hendte mens den store Abjatar ennå levde. Uansett vil Jesus si: Selv David kunne bryte loven da han ble sulten på en sabbat.
Hvorfor har vi fått en slik hviledag? For å samle krefter til livet, beskytte oss og fornye oss. Sabbaten må ikke bli et ork, den er til for menneskets skyld, ikke motsatt.
