Jesus var ikke kommet for å dømme

Jesus har overnattet på Oljeberget. Tidlig om morgenen er han tilbake i templet. Der finner han en hissig gruppe som har lyst til å lynsje en kvinne. De forteller at hun er tatt på fersken i å ha samleie utenfor ekteskapet. Ifølge Moseloven skulle hun steines. Jødene hadde ikke lov til å gjøre det uten tillatelse fra de romerske myndighetene. Men det hendte nok likevel at det skjedde, for eksempel da de steinet Stefanus.

Da fant de på å legge en felle for Jesus. Ville han gi kvinnen dødsstraff der og da, kunne de anklage ham overfor myndighetene. Ville han la henne slippe, ville han bli truet av mobben, som så fram til et blodig show.

Ingen vet hva Jesus skrev i sanden. Ville han vinne tid? Hintet han til Jer 17,13? Ba han til Gud om visdom? Skrev han noe som traff dem som sto nærmest?

De venter spent og tålmodig. Hvordan reagerer Jesus? Smetter han ut av fella?

Da kommer det berømte og kloke svaret, vers 7. Her står en gjeng som regner seg som mye bedre enn denne foraktede kvinnen. Men Jesus peker på at alle er syndige overfor Gud. De som har onde tanker, er like skyldige som de som gjør det gale i praksis.

Jesus tar på nytt en skrivepause som får folk til å roe seg ned og tenke seg om. Samvittighetene er vekket. Da de eldste gikk først, fulgte de andre langsomt etter.

Nå står Jesus der alene som sjelesørger for kvinnen. Han får henne til å sette ord på det som har hendt. Og han bekrefter ordene i Johannes 3,17: Han er ikke kommet til verden for å dømme, men for å frelse. Han dømmer synden, men avviser ikke synderen.

Jesus får sagt til kvinnen at det hun har gjort, må hun aldri gjøre mer, om hun ønsker å leve i tilgivelsens rike. Heller ikke hun kunne bli helt syndfri, men alle utfordres til å si nei til fristelsene når de dukker opp.

Jesus kastet ikke den første steinen, enda han kunne ha rett til å gjøre det. I stedet lar han steinen ramme seg selv, da han døde for syndene våre.

Flere episoder i serien