Hun som ga av sin fattigdom
Fariseerne ble respektert og verdsatt. Alle liker å bli beundret. Hvis noe synes å lykkes, kan en slutte å være selvkritisk. Få våger å korrigere dem som står høyt på den sosiale rangstigen.
Det blir kanskje urettferdig å si at alle bevisst prøvde å lure folk. Ofte lurte de seg selv aller mest. De ville rettferdiggjøre seg selv ved å leve etter loven. Men gikk det ikke helt bra, kunne det lett føre til åndelig uærlighet.
Jesus advarte dem om en streng dom, og ba folk passe seg for dem. Noen av dem ble nok vekket av slik tale, men de aller fleste ble fiender av Jesus.
Templet hadde flere avdelinger, flere av dem var stengt for vanlige folk. I den såkalte kvinnenes forgård, der også kvinnene hadde adgang, sto kisten der folk kunne legge sine offergaver. En jødisk kilde sier det var 13 kollektbøsser med lange, basunlignende munninger. Det kunne ofres til ulike formål.
Den gang var ikke diskresjon et ideal. Jesus var neppe spesielt nysgjerrig, men hvilte ut like ved tempelkisten etter en dag med undervisning og samtaler. En enke kommer med to tynne kobbermynter av den minste pengeenheten. Hun kunne jo ha beholdt den ene.
Hvordan kunne Jesus vite om hva hun eide og hva hun tenkte? Vi vet bare at han sa hun kunne tjene som et forbilde for alle. Hun ga av sin fattigdom, mens fariseerne ga av sin overflod. Poenget er at Guds rike er for de fattige, de som kommer slik de er og overlater seg selv i Guds hender. Vi har det aller best når vi ikke har noen andre å gå til enn Jesus.
