Han ville ikke skygge for Jesus
Noen kan ha en slik holdning ut fra manglende selvtillit. Ikke slik med Johannes. Han er klar over hvilken oppgave han har. Han er brudgommens venn, en nøkkelperson i et bryllup - den som arrangerer, ordner med invitasjoner og leder det hele. I et minneverdig bryllup vil vi huske brudeparet, men kanskje glemme toastmasteren.
Noen drives av misunnelse i den scenen som skildres. «Alle kommer til ham,» sier elevene til Johannes. Det oser fornærmelse av ordene: - Det er jo du som har vitnet om ham, Johannes, og nå overtar han hele showet!
Legg merke til at Johannes ikke er det minste sjalu. Han er tvert imot preget av en fullkommen glede. - Tenk, min gode venn Jesus skal nå få sin menighet til brud! Jeg er verken Messias eller Elias, bare en røst som roper, en venn som rydder vei og forbereder. Nå har røsten fra Jesus overtatt der min røst ikke har mer å si.
Bildet om brud og brudgom sier noe mer. I GT blir folket sett på som brud og Jahve som brudgom. Dermed sier Johannes her at Jesus virkelig er den Jahve som hele Skriften vitner om.
Johannes så seg selv som en veirydder. Den rollen skal vi som følger Jesus, prøve å fylle på hver vår måte. Vi trenger ikke bære fram Johannes’ budskap, bo i ørkenen, kle oss som ham eller spise det han spiste. Han var spesiell og enestående. Det viktigste en veirydder gjør for Herren, er å flytte oppmerksomheten fra seg selv til Jesus. Gud har viktige planer for den enkelte av oss, og da trenger vi ikke stå i rampelyset. Gjør det egentlig noe om andre høster det vi har sådd? Eller at andre får æren der vi har gjort det tyngste arbeidet?
