En storslått avskjedsgave
Jesus kaller Ånden for talsmannen, en som står ved vår side, en rådgiver, trøster, forsvarer og hjelper. Disiplene var blitt forvirret da de hørte at Jesus ville forlate dem. Men han gir dem en enestående tredje person i Guddommen.
Jesus er selv en talsmann. Men nå vil han gi «en annen talsmann». Her ser vi et glimt av læren om treenigheten. Ånden er ikke bare en ny utgave av Jesus.
Samtidig kan Jesus snakke om både sannhetens Ånd, «jeg» og «min Far» i vers 17 og 18. Det er en nær forbindelse, ja, nærmest én identitet mellom de tre.
Jesus er opptatt av kjærligheten, at Gud elsker oss, og at vi elsker ham. I dag kan vi lett misforstå dette, fordi «kjærlighet» knytter seg så mye til følelser. Men teksten for pinsedagen både begynner og slutter med å minne om at kjærligheten holder fast på Jesu bud. Normen for sann kjærlighet er ikke hva vi føler og fornemmer om rett og galt, men de klare uttrykkene for Guds vilje.
Jesus vil ikke pense oss inn på loven som en frelsesvei. Å oppfylle mer eller mindre menneskelagede forordninger gir ingen fortrinn i nådens rike. Etterfølgere av Jesus er opptatt av hva som er Herrens vilje, hva som behager ham, og hva Ånden opplyser oss om er rett ut fra Herrens ord.
Vi har å gjøre med sannhetens Ånd. Denne sannheten vil disipler oppsøke, bli glad i og bøye seg for.
Ånden vil være hos de kristne og i dem, han vil vandre blant dem, akkurat som Jesus en gang var synlig blant disiplene.
Disipler av Jesus er ikke farløse. En liten stund vil de tro at Jesus er død og borte for bestandig. Men Ånden vil formidle et levende fellesskap med både Faderen, Sønnen og Ånden. Det gir grunnlag for stor glede og trygg trøst.
