Bønn i sorg og savn
Gud, du som bor i evigheten, bare med deg kan jeg snakke åpent om min kjære som du har kalt hjem til deg. Bare du lytter tålmodig. Bare du vet hvordan min elskede har det nå. Dager og uker går, andre mennesker lever livet sitt som vanlig, men ingenting kan fylle tomrommet for meg. Hjelp meg å bære ensomheten og med takknemlighet tenke på alt vi hadde sammen. Men la meg ikke bli bundet fast til minnene, men ta vare på det livet som ennå ligger foran meg, og de menneskene du har satt omkring meg. Si meg at min venn er i trygghet og glede hos deg, og at også jeg en gang skal få komme dit, for Jesu skyld, Amen. (Inspirert av jødisk liturgi)