Trosbekjennelser – Jesus, Pilatus, pine og kors
I den apostoliske trosbekjennelse, som er felles for de aller fleste kristne kirkesamfunn, bekjenner vi troen på Jesus Kristus som Guds Sønn og vår frelser. Interessant nok finner vi navn på to andre historiske enkeltpersoner i den andre trosartikkel – nemlig Jesu mor Maria samt Pontius Pilatus. Vi bekjenner: «Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet».
Pontius Pilatus
Maria og jomfrufødselen har vi sett på i en annen artikkel i denne serien om de apostoliske trosbekjennelsene. Her skal vi stoppe litt opp for hvem denne Pontius Pilatus var. Han ble utnevnt til landshøvding over Judea for årene 26-36 etter Kristus, innsatt av keiser Tiberius. Som landshøvding, også kalt prefekt eller prokurator, hadde han stor makt. Han ledet den romerske hæren i provinsen. I tillegg kunne han gi fanger dødsdom. Han hadde også makt til å utpeke yppersteprester, samt at han kontrollerte templet og dets skatter. Derfor både hatet og fryktet jødene ham.
Også utenom-bibelske kilder tegner et negativt bilde av en hensynsløs, grådig og grusom regent, som viste likegyldighet overfor jødenes religiøse følelser og tradisjoner. Hans regjeringstid falt sammen med de årene Jesus stod offentlig fram. Og til slutt ble det nettopp han som måtte utstede dødsdommen over Jesus. (Matteus 27 og parallell-tekster).
De utenom-bibelske forfattere tegner som sagt et ensidig negativt bilde av Pontius Pilatus som en voldelig hersker. Noe av dette blir faktisk balansert i Det nye testamentet. Alle fire evangelister har med Pontius Pilatus når de skriver om Jesu siste påske. Noen av evangelistene understreker at Pilatus egentlig skjønte at Jesus var uskyldig og ville sette Jesus fri. Ikke minst Johannesevangeliet framstiller Pilatus som en mer myk og forståelsesfull hersker enn hva vi ellers kan få inntrykk av. Likevel - tydeligvis svak og usikker lar han seg overbevise av de jødiske lederne til å la Jesus bli korsfestet.
I år 36 ble Pilatus avsatt av keiseren i Rom, blant annet på grunn av hans harde framferd mot jødene og samaritanerne. Vi vet lite sikkert om resten av hans liv, så hva som er historie og hva som er legender er ikke godt å si. Uansett hadde han ingen anelse om at han ville komme til å skrive seg inn i verdenshistorien både i verdens mest solgte bok og i den felleskristne apostoliske trosbekjennelse.
Kors
Siden jødene ikke kunne utstede dødsdom, heller ikke over Jesus som de anså som en gudsbespotter, så måtte de overtale Pontius Pilatus til å dømme ham til døden. Etter press fra folket og dets ledere gav landshøvdingen etter og dømte Jesus til korsfestelse. Denne henrettelsesmetoden ble brukt av ulike folkeslag rundt Middelhavet i århundrene rundt Jesu liv. Dødsdømte romerske borgere ble ikke korsfestet. Nei, denne grufulle henrettelsesmetoden ble forbeholdt slaver, røvere og de som gjorde opprør mot romerne. Ofte kunne det gå flere titalls timer før den korsfestede til slutt døde av tørst og utmattelse. For Jesus sin del døde han kun etter seks timer – trolig på grunn av den piskingen og mishandlingen han ble utsatt for i forkant av korsfestelsen.
Tusener av mennesker endte sine dager på et kors under romernes herredømme. Bare en kom tilbake til livet, Jesus Kristus. Kanskje er det noe av grunnen til at korset provoserer også i vår tid. Korset vitner for klart og sterkt om én person – Jesus fra Nazareth, han som mente han var Guds Sønn.
Slik vi bekjenner det ble han pint under Pontius Pilatus. Altså var det til slutt han som landshøvding i Judea som stod juridisk ansvarlig for Jesu død. Dermed blir det feil å gi jødene skylden for Jesu korsdød, slik enkelte har beskyldt de for opp gjennom historien.
En sak er hva korsfestelse som henrettelsesmetode innebærer av smerte og tortur. Men dette var likevel ikke det verste for Jesus fra Nazareth. Hans største smerte og kamp ble utkjempet i hans indre liv – opplevelsen, ja, realiteten i at han på korset ble forlatt av sin egen Far, Himmelens og jordens skaper. Korsets åndelige betydning skal vi se nærmere på i neste episode.
BB 080
(TRB 2-07)
Svein Anton Hansen, Noreapastoren
