Pinse - trosbekjennelsen til Den hellige ånd
Velkommen til denne andaktsserien i Basic Bible hvor vi tar for oss dette med pinsen og Den hellige ånd. Pinsen, den tredje kristen høytiden, kan ofte - også for oss som kristne - ende kun som en ekstra fridag sent på våren. Og dette med Den hellige ånd blir fort en sånn luftig sak, lite konkret og håndgripelig. Og det er ikke rart, siden samme ord brukes både om ånd og luft i Bibelen. Ikke kan vi se eller ta på luften, men vi merker den. Det merkes når Den hellige ånd er på ferde.
Hva tenker «Ola Nordmann» om og hva forstår «Kari Nordmann» av hva pinse og Den hellige ånd er? Når TV-reportere spør kvinnen og mannen i gata om dette, så virker det som om de aller fleste har lite kunnskap om denne kristne høytiden. Noen ungdommer i menigheten jeg selv går i, tok med seg mikrofon og opptaker og gikk en tur i gågata for å spørre tilfeldige folk om dette med Den hellige ånd. Her skal du få høre noen av svarene de fikk: «Dette med Ånden er noe som er litt sånn fjernt og langt vekke egentlig, som jeg ikke har så mye kjennskap til.» «Nei, eg vet’kje! Kan du ikkje spørr om någe enklare?» «Det er vel det du har i deg når du velger å bli en kristen, da.» «Den hellige ånd det e’ når eg kjenne på denne indre stemmen. Da får eg den hellige ånd, en god ånd over meg.»
Ja, det virker åpenbart at dette med Ånden og pinsen ikke er en del av basiskunnskapen til den gjennomsnittlige personen du møter på gata eller i din hverdag. Men kanskje heller ikke blant den gjennomsnittlige bekjennende kristne ligger dette med Åndens person og gjerning helt fremst i pannebrasken. Da er det godt at vi har noen slitesterke bekjennelser om Den hellige ånd, felles kristne trosbekjennelser som har stått seg gjennom mange hundre år. Å være en kristen handler om å tro på Jesus. Men hvem er han vi tror på og bekjenner oss til? Og hva er Åndens oppgaver samt dens forhold og relasjon til Faderen og Sønnen?
Oldkirken vedtok læren om Ånden
I oldkirken, i de første århundrene av den kristne kirkes historie, ble det utformet tre trosbekjennelser som er felles for de aller fleste kristne kirkesamfunn. De har fått navnene den apostoliske bekjennelse, den nikenske trosbekjennelse og den athanasianske trosbekjennelse. Av disse så er det den første – som vi også kaller Apostolicum – som er mest brukt i gudstjenester. Her bekjenner vi følgende om Den hellige ånd: «Jeg tror på Den hellige ånd, en hellig allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse, og det evige liv.» Kirkehistorikere mener at de første utgavene av denne trosbekjennelsen strekker seg tilbake til 400-tallet. Bekjennelsen til troen på Faderen, Sønnen og Den hellige ånd ble brukt da hedninger ble døpt samt i gudstjenestene, akkurat slik vi også gjør det i våre dager.
I bekjennelsen til den tredje personen i guddommen, bekjenner vi hva som er Åndens verk – hva Den hellige ånd gjør i en kristens liv. I Nikenum og Athanasianum – de to andre oldkirkelige bekjennelser – rettes hovedfokuset mer inn mot hva som er Åndes vesen. Men altså her i Apostolicum bekjenner vi at Den hellige ånd formidler det nye livet som Gud Fader gir oss gjennom Ordet og i dåpen og som fornyes i nattverden. Ånden vil nyskape oss. Han gjør oss til levende kristne. Litt slagordmessig sagt kan vi si at Den hellige ånd gjør «kristendom» om til «kristenliv»!
Det blir opplagt for omfattende og tidkrevende i denne andakten å gå grundig inn på meningen i alle setninger i denne trosbekjennelsen. Men likevel her skal du få hovedessensen av hva vi som kristne bekjenner om Den hellige ånd i Apostolicum.
Hellig allmenn kirke
For det første så skaper Ånden «en hellig allmenn kirke». Jesu Kristi kirke er universell og ikke begrenset til et geografisk område eller enkelte folkeslag. Den hellige ånd gjør evangeliet om Jesu frelsesverk tilgjengelig for alle folkeslag, uavhengig av intelligens, språk, arv eller bakgrunn. Troen gjør ikke forskjell på folkegrupper. Kristendommen er universell. Jesus sa at i hans «navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag» (Lukas 24,47). Denne sannheten holder Ånden levende for oss.
De helliges samfunn
Videre sier trosbekjennelsen av Den hellige ånd skaper «de helliges samfunn». Da du og jeg kom til tro på Jesus og ble døpt til ham, da ble vi del av Guds universelle kirke. Vi tilhører et stort fellesskap som Bibelen kaller de hellige, her på jorden og med de hellige som er i Himmelen. «De helliges samfunn» kan vi ikke alltid se. Men på det stedet du bor finnes et usynlig bånd og fellesskap mellom alle som bekjenner seg til Jesus. Kun Herren Gud vet hvem som er innenfor og utenfor dette fellesskapet av frelste og hellige mennesker. Samtidig – kirken er også synlig. Ved Ånden føres vi sammen i lokale fellesskap, hvor vi deler Guds ord og sakramentene, og hvor vi tilber Jesus og tjener hverandre. «Kirke» oppstår ikke når noen kristne bare samles til et kaffebesøk eller for å spille fotball sammen. «Kirke», «de helliges samfunn» oppstår når vi samles om Jesu person og hans frelsesverk. Da erfarer vi at hjertene knyttes sammen fordi vi alle trenger Guds nåde og at vi elsker Jesus.
Syndenes tilgivelse
Det tredje som her nevnes i bekjennelsen i Apostolicum, er at Ånden har med «syndenes forlatelse/tilgivelse» å gjøre. Som mennesker synder vi mot Faderen, og vi står i syndegjeld overfor ham. Sønnen – Jesus – er han som gikk i døden for våre synders skyld, for at vi kunne bli tilgitte. Og til slutt sender Faderen og Sønnen Den Hellige ånd som vitner om denne frelsen og gjør den både levende og personlig for oss. Det er jeg som er tilgitt, og det gjelder i dag! Vi kan si det på denne måten at Ånden gjør at kristendom ikke bare blir en tørr teori og lære om syndenes tilgivelse som kan forstås med hodet, men at denne kristne lære blir personlig erfart når den kommer inn i hjertet – sentrum av vår personlighet. Jesus sier at Ånden skal «herliggjøre ham» (Johannes 16,14) – altså gjøre Jesu forsoning og frelsesverk stort, viktig og umistelig for oss.
Legemets oppstandelse
Det fjerde og siste vi her skal ta med oss fra Apostolicum er at Den hellige ånd lar den kristne en dag få ta del i «legemets oppstandelse og det evige liv». Ånden tar oss med tilbake til fortiden – til Jesu frelsesverk på Golgata. Så fører Den hellige ånd oss til nåtiden, dagen i dag, ved at han gjør denne frelsen levende, aktuell og relevant for meg her og nå. Og til slutt vil den samme Ånd være i til stede framtiden ved at han lar ordene om oppstandelse og det evige liv virkelig erfares av oss. Om dette håpet skriver apostelen Peter: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.» (1.Pet.1,3). Den hellige ånd har til oppgave å gjøre at dette håpet på samme tid er og oppleves levende og virkelig, og at vi dermed ikke lever på et falskt eller dødt håp.
Så - til slutt, bekjenn for deg selv troen på Den hellige ånd, slik vi lærer i den apostoliske trosbekjennelsen: «Jeg tror på Den hellige ånd, en hellig allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse, og det evige liv.»
BB 063
Les også:
* Pinse - Den hellige ånd, for og til alle troende
* Pinse - et tempel for Den hellige ånd
* Pinse - åndsdåp og åndsfylde
Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren
