Levende vann
Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, ... så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann!
Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vann fra? ...
Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.
Joh 4,7–11. 13–14
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Kvinnen ved brønnen
Han kommer nær oss, Jesus, der han sitter ved en brønn, tørst og sliten etter en lang vandring. Han kommer nær en foraktet kvinne når han ber henne om en tjeneste: å øse opp vann å drikke.
Slik er han nær alle som kjenner seg trette. Han kommer når vi blir bedt om å gjøre hverdagstjenester for vår neste.
Men snart er rollene snudd. Jesus skaper tørst etter det levende vann, den åndelige velsignelsen som bare han kan gi.
Med fasthet og mildhet pekte Jesus på kvinnens egentlige problem, et liv i moralsk forfall. Desto mer ble hun overveldet av hans kjærlighet og omsorg nettopp for henne.
Se hvor stor han er, denne Jesus, som kaller alle slags mennesker inn i sin nådefavn.
