Hjelp for iranske TV-seere
Seersamling for kvinner i Iran
– Traumene jeg har opplevd i livet mitt har vært betydelige, og det er grenser for hvor mye mer jeg kan bære. Jeg prøver å begrense hvor mye nyheter jeg følger med på, men smerten i Iran utløser en dyp følelsesmessig reaksjon i meg, og jeg tar meg ofte i å gråte.
Dette var Mahsas ord under en workshop arrangert av SAT-7 PARS sitt seeroppfølgingsteam. Det ble også holdt en egen Zoom-samling med tittelen «Sinne i krisetider» for kristne kvinner som bor i Iran – kvinner som strever med de nåværende utfordringene i landet.
Den trygge atmosfæren gjorde det mulig for hver deltaker å få god tid til å dele personlige erfaringer og oppleve å bli oppriktig lyttet til.
En av deltakerne, Mitra, fortalte at hun følte seg følelsesmessig og mentalt overveldet, særlig etter å ha sett nyhetene. – Selv om jeg prøver å unngå medieeksponering, har jeg innsett at det har bygget seg opp et betydelig sinne i meg. Før trodde jeg bare at jeg manglet tålmodighet, men nå forstår jeg at jeg har blitt sintere enn hva jeg noen gang har vært.
Som forventet påvirker disse følelsene også relasjonene hennes. – Jeg har blitt svært følsom for mannens oppførsel, og tar meg ofte i å gråte. Det, og bønn til Gud, har blitt mitt viktigste utløp for mine følelser.
Workshopen avdekket hvordan opplevelsen av smerte på en sammensatt måte påvirker alle livets områder i Iran – både relasjoner og fysisk helse. Mitra beskrev hvordan hun etter en nylig operasjon opplevde utfordringer i møtet med helsepersonell og følte seg dårlig behandlet. Sinnet hennes gir seg utslag i fysiske smerter, kortpustethet og panikkanfall.
En annen kvinne, Bahar, fortalte at hun har fått betydelig lavere toleranse for støy og sa: – Selv i glade øyeblikk kan jeg plutselig bli overveldet av følelser og gråte lenge.
Samtalene viste at opplevelsen av sinne ikke bare henger sammen med den daglige eksponeringen for nyheter om vold og henrettelser, og det å være vitne til urett og fengslinger. Den forsterkes også av egen erfaring med økonomisk press, sosial ustabilitet og at belastningene i familien blir intensivert som følge av disse faktorene.
En del av workshopen forklarte at sinne er en sekundær reaksjon på frykt, angst, sorg, traumatiske minner, følelser av maktesløshet og langvarig psykisk belastning, ifølge Rahil, leder for seeroppfølgingsteamet. – Deltakerne lærte at under langvarige kriser blir mennesker ofte fanget i en konstant kamp-eller-flukt-tilstand. Når følelser ikke bearbeides, hoper de seg opp og kan føre til eksplosivt sinne, panikkanfall, følelsesmessig nummenhet og utbrenthet.
Den fysiske dimensjonen av sinne ble også tatt opp i workshopen. Det ble forklart at under sinneutbrudd kan man oppleve økt hjertefrekvens, muskelspenninger, overflatisk pust, muskel- og skjelettsmerter, skjelving eller dissosiasjon.
– Ved slutten av samlingen hadde den følelsesmessige tonen i gruppen synlig endret seg. Ansiktene virket roligere, stemmene mykere og atmosfæren lettere, sier Rahil. – Flere deltakere sa at det å forstå sinnesyklusen ga dem en større følelse av kontroll.
En deltaker sa at «bare det å vite at vi ikke er alene, ga meg fred», mens en annen kommenterte: – Disse workshopene er nødvendige, fordi dette presset er ikke normalt.
En av kvinnene uttrykte det slik: – Dette var et trygt sted hvor vi kunne snakke uten å bli dømt.
