– Hvorfor skulle vi ikke våge?

Vi møter «Ole» på en av landets 35 gjenbruksbutikker tilknyttet kjeden som heter Gjenbruken. Vi er enige om at vi kan beskrive ham som en «godt voksen mann i sin beste alder». Han er nypensjonist og har som mange andre funnet meningsfulle oppgaver som frivillig i den lokale gjenbruksbutikken. Men hovedoppgaven hans er litt annerledes enn mange andre: Han skal snakke med mennesker som kommer inn i butikken. Mange av dem har innvandrerbakgrunn, ofte muslimer. Det er disse «Ole» har et særlig hjerte for.

Vennskap

Det aller viktigste er å være interessert i mennesker og bry seg. «Ole» forteller om mange vennskap han har fått på tvers av kultur og religion opp gjennom årene. Dette gir ham energi, og det er lett å se at dette er en hjertesak for ham.

• De er min neste. Jeg klarer ikke å la være å tenke at det kunne ha vært meg som måtte flykte til et fremmed land på grunn av krig eller andre utfordringer. Hvordan ville jeg ønske at andre skulle møte meg? Det syns jeg burde utfordre oss. Hvordan behandler vi som kristne nordmenn våre nye landsmenn?

For mange kan det bety mye å få praktisk hjelp når alt er ukjent. Eller at han som nordmann har vært med på NAV for å bistå. Det kan handle om et smil og et vennlig «hei.» Mange søker kontakt og ønsker å bli kjent med nordmenn.

Fordommer og usikkerhet

Vi hører ofte at mange er usikre i møte med våre nye landsmenn, og særlig muslimer. Ofte bunner dette i fordommer eller usikkerhet, mener «Ole».

• Det er mye lettere enn mange tror. Jeg mener det er en gudgitt anledning for oss til å nå mennesker vi ellers aldri ville ha nådd. Ofte er det ikke mulig å dele evangeliet med dem der de kommer fra. Det handler om å se mennesker og å ha tid til dem, om å vise vanlig høflighet og respekt. Så er det lov å gjøre «tabber». De aller fleste forstår at vi ikke kan forstår alt, og er overbærende.  Øvelse gjør mester, også i å omgå mennesker fra andre kulturer.

• Hva sier du til dem som ikke tør?

• Hvorfor skulle vi ikke våge? Det handler også om å ta både troen vår og kallet vårt som kristne på alvor. «Misjonsmarken» er kommet hit, og vi har alle en mulighet til å bety noe for noen. Det er ingenting å være redd for, og jeg har fått så mye velsignelse tilbake.