Afghanistans eneste håp
Afghaneren som nylig fortalte dette til nyhetsbyrået Reuters er en av de mange tusen som hadde samlet seg på flyplassen i Kabul i slutten av august. Han har de siste årene samarbeidet med en utenlandsk hjelpeorganisasjon. Nå hadde han dratt til flyplassen i et desperat forsøk på å komme seg ut av landet før de siste utenlandske styrkene forlot Afghanistan. – Fysisk er jeg i fin form, sier mannen, – men det jeg opplevde denne dagen har gjort at jeg aldri mer vil bli i stand til å leve et normalt liv mentalt og emosjonelt.
Det denne mannen var vitne til, og som resten av verden fikk vite om gjennom ulike medier, var en voldsom demonstrasjon av ondskap og manglende respekt for livet. Bibelen forteller oss at djevelen kommer for å stjele, myrde og ødelegge. En slik karakteristikk er godt dekkende for den grufulle udåden som fant sted på flyplassen i Kabul torsdag 26. august. Det som utspant seg der denne ettermiddagen, var en manifestering av selve avgrunnskreftene.
En annen afghaner, som har jobbet som tolk for de amerikanske styrkene, var også til stede på flyplassen i Kabul da de dødbringende bombene ble detonert. Han snakket i etterkant med CBS News: – Jeg så et lite barn på om lag 5 år som lå der blant alle de døde og sårede, forteller han. – Jeg løftet opp den lille jenta og ville ta henne med til sykehuset, men hun døde i armene mine. – Jeg forsøkte virkelig, fortsatte den fortvilte mannen, – jeg forsøkte å hjelpe henne.
Effekten av 20 års intens militær innsats forsvant som dugg for solen i løpet av noen få dager. Taliban har overtatt makten i Afghanistan, men de utfordres nå av IS-K, en gruppering som består av enda mer brutale islamister. Denne gruppen har påtatt seg ansvaret for de dødbringende eksplosjonene ved flyplassen i Kabul.
Spørsmålet mange nå stiller seg er hvordan ondskapen i verden kan bekjempes – hvis dette da i det hele tatt kan la seg gjøre. Min personlige overbevisning er at det ikke er mulig å oppnå varig fred i verden før vi mennesker inviterer Jesus, Fredsfyrsten, inn i hjertet. Afghanistans eneste håp er, slik jeg ser det, at befolkningen der blir kjent med Jesus.
Det er ikke mulig å sende misjonærer til Afghanistan slik situasjonen er nå, men vi har fortsatt en åpen kanal inn til befolkningen der. Noreas partner, SAT-7, er på lufta døgnet rundt med satellittsendte kristne TV-sendinger på farsi. Disse sendingene dekker også Afghanistan. Språket farsi (persisk) ligger nært opptil dari (østpersisk) – et språk som snakkes av halve befolkningen.
Selv om Afghanistan for øyeblikket er fullstendig stengt for utenlandske misjonærer, kan vi altså likevel bringe det kristne budskapet ut til befolkningen via satellittsendt TV. I denne situasjonen er det viktigere enn noen gang at vi har et slikt alternativ for å utfordre avgrunnskreftene.
