Gi en gave
Salige er de som blir forfulgt (Matteus 5,10-12)
Pixabay/CCL

Salige er de som blir forfulgt (Matteus 5,10-12)

Når verden ler av og spotter både den kristne tro og dens etterfølgere, da skal en Jesu etterfølger vite at han og hun følger de verdier Jesus selv satte opp som målestokk for et liv i etterfølgelse. Verdens hånlatter, ja, enda mer den fysiske og psykiske motstand og forfølgelse, er bare en naturlig konsekvens av at det syndige menneske verken kan eller vil følge Bibelens ord og Guds verdiskala.

Vi bruker ofte å dele inn Jesu liv og tjeneste i tre hoveddeler; ordene og den undervisningen han gav, de tegn og under han gjorde overfor folket, samt lidelseshistorien den siste påsken med kors og oppstandelse. Når vi kommer til Jesu undervisning, så trekker vi ofte fram Bergprekenen, de tre kapitlene i Matteus 5-7. Her starter Jesus med å lære disiplene og de andre tilhørerne hvem som skal regnes som salige. I ni «saligprisninger» (5,3-12) tegner Herren et bilde av hvem som fra Guds synsvinkel har grunn til å glede seg. En ny verdiskala, annerledes enn hvordan verden tenker og bedømmer, males for disiplenes øyne, som de gode verdier de skal strekke seg mot.

Som en avslutning på «saligprisningene» forbereder Jesus sine etterfølgere på at de kommer til å bli forfulgt og motarbeidet fordi de bekjenner seg til Jesu navn.

«10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. 11 Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld. 12 Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere.»
 

Forfulgte for sin kristne tro
Forfølgelse og vold både verbalt og bokstavelig, erfares alt annet enn godt. Likevel skal de som opplever seg forfulgt for sin kristne tros skyld tenke at de er salige; et annet ord for åndelig lykke. «Himlenes rike er deres» (v.10) sier Jesus.

Dette med motstand og forfølgelse fordi man bekjenner seg som kristen, er et tema som flere ganger kommer igjen i Det nye testamentet. Vi hører om mennesker som blir forfulgt, og vi leser hva disiplene, ja, Jesus selv skriver om det å bli motarbeidet og trakassert for troens skyld.

Disippelen Peter skriver: «Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere.» (1.Pet.4,14). Peter hadde selv først i Bergprekenen hørt Jesus kalle en forfulgt kristen for «salig». Så bærer han selv fram denne ærestittelen for kristne i datidens hedenske og kristendomsfiendtlige samfunn, kristne som opplevde å bli spottet fordi de bekjente seg til Jesu navn. Forfulgte kristne skal ikke synes synd på seg selv, men i stedet tenke at de er lykkelige og heldige som får oppleve noe av det samme som deres Herre og Mester selv opplevde. «Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.» (Matteus 10,22). Forfølgelsen og motstanden skjer for «rettferdighets skyld» (v.10) og for «min [Jesu] skyld» (v.11).

En gang mellom 150-200 e.kr. ble det skrevet et åpent og offentlig brev som har fått tittelen «Til Diognet». I dette skriftet forsvares den kristne tro og det hverdagslivet de kristne fører i verden. Forfatteren (trolig Justin Martyr) skriver blant annet om den motstand de kristne møter for sine verdier og annerledes måte å leve på: «De blir vanæret, men i vanæren vinner de heder. De spottes, men får sin rett. De blir utskjelt, men velsigner. De blir ydmyket, men viser ærbødighet. Når de gjør godt, straffes de som forbrytere, og når de straffes, gleder de seg fordi de føres til livet. De bekjempes som fremmede av jødene, og forfølges av grekerne; men de som hater dem, kan ikke forklare årsaken til sitt hat.» (kap.5).
Kristne mange steder også i vår tid, erfarer som de første kristne å bli «
forfulgt for rettferdighets skyld.» (v.10). «Om dere og skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige. Frykt ikke for dem, og la dere ikke skremme, men hellige Kristus som Herre i deres hjerter.» (1.Pet. 3,14).

Spar «forfølgelseskortet»
Når en kristen møter motstand, så må han og hun spørre seg om dette skjer fordi man bekjenner Jesu navn, eller om årsaken i stedet kan være dårlige valg og handlinger en kristen har tatt og gjort. I sitt første brev kommer disippelen Peter med en nyttig presisering når det gjelder forfølgelse og motstand: «La det bare ikke skje at noen av dere må lide straff for mord, tyveri eller annen ugjerning, eller for å ha blandet seg opp i andres saker.» (1.Pet.4,15). Noen kristne gjorde dumme ting, ja, til og med straffbare gjerninger. Da måtte også de stå til rette for ugjerningen og ta sin straff. I slike tilfeller måtte man ikke skyve kristen-navnet foran seg, og beskylde myndighetene for kristendomsforfølgelse.

Ikke minst kan kristne i lederposisjoner stå i fare for å utnytte svake grupper og manipulere sårbare mennesker. Fattige og syke mennesker kan av veltalende kristne ledere manipuleres til å tro at rikdom og helse kommer hvis de bare gir nok penger og kollekt til menigheten predikanten tilhører. Noen kan gi fra seg private eiendeler fordi det ble skapt en tro om at en slik givertjeneste vil føre med seg Guds velsignelser i form av helse og økonomisk framgang. Så kan slike tilfeller komme i media sitt søkelys, heldigvis. Da må ikke den kristne lederen som har blitt avslørt trekke «forfølgelseskortet». Som kristne skal vi også være glade for sekulær media som avslører ubehagelige sannheter. «Forfølgelseskortet» skal kun brukes i reelle tilfeller. Som disippelen Peter skriver: «Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet.» (1.Pet.4,16).

Uventet reaksjonsmønster
Et naturlig reaksjonsmønster på motstand og forfølgelse, ikke minst hvis den oppleves urettferdig, er å gå i selvforsvar og gjerne ta igjen. Men i stedet for å synes synd på seg selv, eller å gjengjelde hatet, forventer Jesus at hans etterfølgere skal reagere annerledes på forfølgelsen. «Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen.» (v.12a).

I parallelteksten i Lukas 6, ber Jesus forfulgte kristne: «gled dere på den dagen og spring/hopp av fryd!» (Lukas 6,23). Hva motiverer en forfulgt til å reagere på en slik utenkelig og unaturlig måte? Jo, «stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere.» (v.12).

Her i tiden får mange oppleve hva det koster å kalle seg kristne. Men da tilhører man et «godt selskap», siden også de gammeltestamentlige profeter opplevde å bli forfulgt. Disse profetene talte Guds ord, sannheter som mange ikke tålte å høre. Men de fulgte Guds kall, selv om det kostet noen til og med livet. I evigheten skal Jesu etterfølgere ikke oppleve utestengelse, hat og hån. En dag vil Jesus selv åpne opp himmelens herlighet full av Guds kjærlighet og nærhet.

Denne framtidige lønnen skal hjelpe forfulgte Jesus-etterfølgere til å løfte blikket, se de lange linjer også bakover i tid, samt vite at en kristen bygger livet sitt på en annen verdiskala enn hva naturlig er i denne verden. I stedet for å havne i selvmedlidenhet eller ty til fysisk motstand, valgte Jesu disipler å glede seg over å oppleve noe av det samme som deres Herre og Mester selv opplevde. Vi ser dette uventede reaksjonsmønstre blant annet når apostlene blir forfulgt av de jødiske religiøse lederne i Jerusalem: «De [apostlene] gikk da bort fra Rådet, glade over at de var aktet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld.» (Apo.gj. 5,41).

Motkultur – nytt verdisett
Disse tre versene i Matteus 5, om motstand og forfølgelse, tegner opp for oss en annen verdiskala enn den vi møter i verden. Jesus rangerer de verdiene vi skal søke og lengte etter annerledes enn hva som er naturlig i en sekulær verden. «Saligprisningene» generelt og ikke minst ordene om forfølgelse og motstand spesielt, viser hvilken motkultur den kristne tro er tenkt å representere.

Den engelske menighetslederen, teologen og internasjonale kirkelederen John Stott, skriver følgende om forskjellen på verdens verdiskala og de verdier Jesus fremhever i Bergprekenen: «Verden anser de rike for å være velsignet, ikke de fattige – verken i den åndelige eller materielle sfære. Den anser de glade og bekymringsløse for å være velsignet, ikke de som tar ondskapen så alvorlig at de sørger over den. Verden anser de sterke og skruppelløse for å være velsignet, ikke de ydmyke og milde. Den anser de mette for å være velsignet, ikke de sultne. Verden anerkjenner de som passer sine egne saker, ikke de som blander seg inn i andres liv og bruker tiden på å vise «barmhjertighet» eller «stifte fred». Ja, verden anser de som når sine mål – om nødvendig ved hjelp av ufine metoder – for å være velsignet, ikke de rene av hjertet som avviser å kompromittere sin integritet; de som er selvsikre og populære, og lever det gode liv, ikke dem som lider under forfølgelse.» (Bergprekenen, Lunde Forlag 1992).

Den kristne tro viser sin godhet og makt nettopp når den i menneskelige øyne framstår avmektig og ynkelig. Når verden ler av og spotter både den kristne tro og dens etterfølgere, da skal en Jesu etterfølger vite at han og hun følger de verdier Jesus selv satte opp som målestokk for et liv i etterfølgelse. Verdens hånlatter, ja, enda mer den fysiske og psykiske motstand og forfølgelse, er bare en naturlig konsekvens av at det syndige menneske verken kan eller vil følge Bibelens ord og Guds verdiskala. En Jesu etterfølger skal møte spotten og forfølgelsen med glede her i tiden. Nå er en kristen å regne som en fremmed, en uvelkommen gjest som forstyrrer verdens «fred». Derfor blir han forkastet av verden. Samtidig vet den kristne at lønnen venter; evigheten sammen med Herren Jesus i Himmelen.

BS 2436

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hva kan grunnen være til at Peter (1.Pet.4,14) skriver at den som blir spottet er «salig»?
  • Tenk over/samtal om de verdiene og holdningene som Paulus holder fram for oss kristne: «Når vi blir utskjelt, velsigner vi. Når vi blir forfulgt, holder vi ut. Når noen håner oss, svarer vi med vennlighet.» (1.Kor.4,12-13)
  • Når må en kristen være ekstra forsiktig med «å dra forfølgelseskortet»?
  • Hva skal til for at vi i større grad gleder oss over motstand og forfølgelse?
  • Hvilke motkulturelle verdier kom Jesus med? Finn gjerne 2-3 eksempler og samtal om hva de praktisk kan bety for kristne i dag.

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Gavekonto: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Org. nr: 931983342

Send oss en melding