Hvis ikke Herren bygger huset (Salme 127,1-3)

Svein Anton Hansen, Salme 127,1-3. Nasjonaldagen 17.mai, publ. 13.mai-20

Bibelen, Guds Ord bør og skal være aktuelt til alle tider og steder og i alle livssituasjoner. Samtidig, noen bibelvers passer ekstra godt i gitte situasjoner eller på konkrete dager i året. Mange vil derfor ha hørt lest fra Salme 127 da man var til stede på en 17.mai-gudstjeneste. For akkurat på Norges Nasjonaldag leses denne salmen som løfter fram perspektivet at uten Guds velsignelse og hjelp vil menneskers byggeanstrengelser være nytteløse.

«¹ En sang ved festreisene. Av kong Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves. ² Forgjeves står dere tidlig opp, setter dere sent ned, og spiser brødet dere har slitt for. Det samme gir han sin venn mens han sover. ³ Se, barn er en gave fra Herren, livsfrukt er en lønn.»

Hverdagestro
I Norge knyttes som oftest Salme 127 til nasjonaldagen 17.mai. I sin tid ble salmen skrevet til bruk under «festreisene.» Dette uttrykket; «en salme ved festreisene», står som overskrift til salmene 120 til 134. Bibelfortolkere er usikre på den eksakte betydningen av dette begrepet. Mest sannsynlig var dette salmer som ble brukt da de troende, pilegrimene valfartet opp til Jerusalem hvor templet lå. Til påsken og løvhyttefesten dro pilegrimene i flokk. Da opplevdes det ekstra fint å ha noen allsanger som kunne knytte de troende sammen. Blant disse festreise-salmene finner vi alt fra individuelle klagesanger til kollektive lovsanger.

Samtidig som salme 127 hadde sin historiske funksjon under festreisene til de religiøse høytidene, kan salmen også være en påminnelse om og en inspirasjon til den troende sin hverdag. Kong Salomo skriver om «huset», «byen» og «barn», alt kjente og håndfaste saker vi lever med hver dag, året igjennom. Salomo utfordrer den troende til å regne med Gud i ett og alt, ikke bare i mer åndelige saker og under de åndelige høytidene. Når vi tar Herren Gud med i alt vi styrer med og engasjerer oss i, så viser det at vi har en sterk og levende hverdagstro. En slik tro vil erfare gleden i og nytten av å leve under Guds velsignelse.

Når salmen bruker uttrykket å bygge «huset», så kan vi oversette det med å stifte familie, å etablere et hjem, å få barn. Familien er den grunnleggende byggesteinen i et hvert samfunn. Den som holder Gud utenfor å stifte familie og inngå ekteskap, den og de vil miste Guds velsignelse over livet sitt. Når salmen snakker om «byen», så er «byen» et bilde på storsamfunnet. Både på det lokalpolitiske plan som i storpolitikken, vil det lønne seg å ta Herren Gud med i betraktningen. Gud interesserer seg også for det som skjer i det verdslige regiment, hvor politikk, media og næringsliv styrer. I det åndelige regiment styrer han gjennom kirken, sitt Ord og sakramentene.

Forgjeves?
«Dersom ikke Herren ...». Hele to ganger understreker Salomo hva som vil skje dersom vi holder himmelens og jordens skaper utenfor vår hverdag og virkelighet. I et sekulært samfunn og en gudløs tidsepoke i verdenshistorien, kan også vi som troens folk stå i fare for å ende opp som «praktiserende ateister». Salme 127 beskriver menneskers arbeid og innsats uten Gud som «forgjeves». Salomo ser seg tilbake, på de erfaringene livet har lært ham. Kongen satte i verk store byggeprosjekter i tillegg til ansvaret med å lede landet. Han ser tilbake på de valgene han tok. Det viktigste og mest avgjørende valget var å regne med Gud i ett og alt. Hadde han ikke tatt Herren Gud med i sine avgjørelser, så hadde styringen av landet og byggingen av folket vært «forgjeves», til ingen nytte.

Når troen på Herren Gud blir sett på som foreldet tankegods, overflødige og nytteløse tanker, da vil alt fra enkeltmennesker, familier og storsamfunn miste den velsignelse Gud kan øse over enkeltmennesker og samfunn. I Ordspråkene, et annet bibelsk skrift av Kong Salomo, deler han denne livserfaringen med følgende ord: «Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noe til.» (Ordspr. 10,22).

Salomo beskriver i Salme 127 betydningen av å legge et solid fundament for familielivet og hvordan storsamfunnet styres. Å regne med Herre Gud i ett og alt, det er som å bygge livet sitt på et holdbart fundament, på fjell. Den som derimot holder Gud på avstand, han bygger eget liv, familieliv og samfunn på sand, et fundament som ikke holder i lengden.
Vi merker parallellen til Jesu lignelse om å bygge sitt hus på sand eller fjell (Matteus 7,24-27). Også når det gjelder selve frelsen, det å bli et Guds barn, så brukes bildet med å bygge på en fast grunnvoll. Paulus skriver til Korintermenigheten (1.Kor.3,10-11) om at Jesus Kristus selv er den grunnvollen den kristne frelse bygges på. «For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.» Omformulert til Salomos språk i Salme 127: «Dersom Herren ikke får være frelses-grunnvollen, så bygger mennesket sin frelse forgjeves.»

Strev eller velsignelse
«Forgjeves står dere tidlig opp, setter dere sent ned, og spiser brødet dere har slitt for. Det samme gir han sin venn mens han sover.» (v.2). Første del av dette verset forteller hva som skjer når Gud ikke er på menneskets radar. Selv om mennesket er flittig, står tidlig opp og legger seg sent, så vil gjerningene gjort uten Gud gjennom dagen bare oppleves som et slit og et ork. Den som derimot regner Gud med i hverdagen, han vil oppleve å få det han trenger når han minst venter det, «mens han sover», for Gud er hans venn.

Barn - lykke
«Se, barn er en gave fra Herren, livsfrukt er en lønn.» (v.3). Salme 127 starter med å beskrive familiehverdagen og storsamfunnets liv med eller uten Gud. Så, fra vers 3 vender Salomo tilbake til selve forutsetningen for at familien kan være samfunnets viktigste grunncelle. Barn må fødes og oppdras for at samfunnet skal sikres både i antall og trygghet i årene som ligger foran.
Når Salomo skriver at barn er «en gave fra Herren», så står ikke det som en motsetning til hvordan barn lages. Selv om alle vet at det må en mann og en kvinne til for å lage et barn, så kan vi fra en annen side se på barnet som en gave fra Gud.

Du erfarer en egen harmoni ved det å bli far eller mor; lykken å kjenne den gleden bare et barn kan gi. FN-rapporten «World Happiness Report» blir hvert år lagt frem av FN (De Forente Nasjoner). Norge kåres nærmest hvert år for å være blant verdens lykkeligste land å bo i. Ordene «lykke» og «lykkelig» er ikke nymotens ord vi har lært de siste tiårene. Problemstillingen «Hva gjør et menneske lykkelig?» er ingen moderne fritidssyssel i et velferdssamfunn. Til alle tider og i alle samfunn har mennesker søkt et lykkeligere liv, et liv med mindre opplevd og følelsesmessig tomhet og med mer mening i hverdagen. Ordene «gave», «livsfrukt» og en «lønn» er uttrykk som salmisten bruker for å karakterisere den lykke som følger med å få barn.

Når Bibelen snakker om å være «lykkelig», så bruker den uttrykk som: «å være salig» og «å leve under Guds velsignelse». Disse høytidelige, flotte og åndelige ordene beskriver og utdyper hva det vil si å leve sammen med Gud.

Barn vil kjenne seg lykkelige når de kan vokse opp i trygge hjem og stabile samfunn. Slike hjem og samfunn skapes når mennesker tar Herren Gud med inn i sine hverdagsliv.
Denne sannheten som Salme 127 skildrer, har dikteren Elias Blix tolket på følgende måte i Fedrelandssalmen (vers 6):

Vil Gud ikkje vera bygningsmann,
me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje verja by og land,
kan vaktmann oss ikkje tryggja.
Så vakta oss, Gud, så me kan bu
i heimen med fred og hyggja!

BS 2020 

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• «Når vi tar Herren Gud med i alt vi styrer med og engasjerer oss i, så viser det at vi har en sterk og levende hverdagstro.» På hvilke områder kan din kristne tro bli mer preget av å være «en sterk og levende hverdagstro»?
• «Når troen på Herren Gud blir sett på som foreldet tankegods, overflødige og nytteløse tanker, da vil alt fra enkeltmennesker, familier og storsamfunn miste den velsignelse Gud kan øse over enkeltmennesker og samfunn.» Hvilket kristent tankegods blir i vår tid sett på som foreldet og overflødig? Hvordan kan vi enda mer frimodig hevde og fremme kristen tankegang?
• Tenk over/ takk for/ samtal om at Jesus Kristus er vår frelses-grunnvoll. Hva vil det mer konkret si å bygge livet sitt på Jesu frelse? (1.Kor.3,10-11).
• Tenk over/ samtal om hvordan vi kan snakke om at «barn er en gave fra Herren» uten at det skal oppleves som Gud ikke unner barnløse det gode i livet.
• Herren Gud interesserer seg for hva som skjer i storsamfunnet, ikke bare i kirken. Det samme vil Gud at vi troende også skal gjøre. Les 1.Tim.2,1-2 og samtal om hva dere kan be for når det gjelder konge og regjering. Avslutt med en bønnestund for disse.