Såmannen og jordsmonnet (Lukas 8,4-15)

Når du leser om Jesu liv i evangeliene i Det nye testamentet, så vil du legge merke til at evangelistene skriver de ordene han sa og om de gjerningene han gjorde. Vi møter læreren Jesus, han som gjennom undervisning taler Guds ord og vilje til folket. Videre møter vi helbrederen Jesus, han som gjør godt mot syke mennesker. Og til slutt, så leser vi om forsoneren Jesus, han som lider og dør på Golgatas kors før han står opp igjen. Alt for å frelse menneskene fra synd og skyld.

Som læreren brukte Jesus ofte lignelser når han skulle forklare tilhørerne hvem Herren Gud var og hvilke lover som gjaldt i Guds rike, der Gud fikk bestemme. En av lignelsene omtales ofte som «Såmannslignelsen». Den finner vi både hos Matteus, Markus og Lukas.

I Lukas 8,4-15 leser vi: «⁴ Da det nå strømmet mye folk sammen, og de dro ut til ham fra landsbyene, sa han i en lignelse: ⁵ En såmann gikk ut for å så sitt såkorn. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. ⁶ Noe falt på steingrunn. Og da det vokste opp, visnet det, fordi det ikke hadde væte. ⁷ Noe falt midt iblant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. ⁸ Men noe falt i god jord. Det vokste opp og bar frukt, hundre foll. – Da han hadde sagt dette, ropte han ut: Den som har ører å høre med, han høre! ⁹ Men disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen skulle bety. ¹⁰ Han sa da: Dere er det gitt å kjenne Guds rikes mysterier. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke skjelne, og høre og ikke forstå. ¹¹ Men dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord. ¹² De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst. ¹³ De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot. De tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra. ¹⁴ Det som falt blant torner, er de som hører, og mens de vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt. ¹⁵ Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et vakkert og godt hjerte, og bærer frukt i utholdenhet.»

Ulike oppvekstsvilkår
Mange ønsker å høre og se Jesus. Sjelden har jødene opplevd en slik populær predikant. Folket strømmer til og de samler seg rundt Jesus og disiplene. Matteus og Markus skriver at trykket fra folkemengden blir så stort at Jesus må gå i en båt for å klare å undervise den store folkemengden som står ved stranden. Denne gangen bruker han ikke bilder fra fiskerlivet for å forklare den nye troen og læren han kommer med. Nei, i denne talen finner han bilder fra jordbruket, om bonden som sår korn. Alt folket hører denne lignelsen. Hos Matteus og Markus kommer det tydeligere fram enn hos Lukas at selve forklaringen på lignelsen kun blir gitt til disiplene.

I v.5-8 leser og hører vi selve lignelsen om de fire jordsmonnene såkornet faller i. Såmannen strør ut sitt såkorn på og rundt den jordteigen han ønsker at kornet skal vokse opp. Når det står at noe faller «ved veien», skal vi ikke primært se for oss gangveien ved siden av åkeren, men selve den hardtråkkede stien boden går på i midt i åkeren. Siden stien er så hard, blir kornet liggende ubeskyttet for fuglene som kommer og spiser det.
For det andre faller noe av kornet på steingrunn. Her er jordsmonnet for tynt til at kornet kan slå rot. Det tredje stedet i åkeren Jesus taler om er «blant torner». Her kan jordsmonnet sikkert være tykt og fruktbart, men når kornet vokser og spirer blir det kvalt av alle torner og kvister som ligger oppe på selve jorden. I kontrast til disse tre dårlige oppvekstmulighetene, snakker Jesus til slutt om kornet som faller ned i «den gode jord». Her får såkornet gode oppvekstsvilkår. Det vokser opp og bærer frukt.

Hvorfor lignelser?
Åpenbart har disiplene seg imellom diskutert hva denne Såmannslignelsen skal bety. For når den store folkemassen har gått hjem, tør de å spørre Jesus om betydningen av lignelsen. På deres spørsmål svarer Jesus: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes mysterier. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke skjelne, og høre og ikke forstå.» (v.10).
Matteus gjengir et lengre svar fra Jesus på dette spørsmålet (Matteus 13,10-17). Her sier Jesus blant annet: «For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har. Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, og likevel ser de ikke. De hører, og likevel hører de ikke, og forstår ikke.» (v.12-13).

Det kan altså virke som om Jesus brukte lignelser ikke bare for at folk skulle forstå hva han sa og mente, men også med den motsatte hensikt. Noen hadde verken vilje eller evne til å forstå hvem Herren Gud var og hvordan Guds rike fungerte. Dermed satt disse igjen kun med en lignelse, et bilde, en fortelling fra hverdagslivet, men uten at de forstod den dypere mening med Jesu ord og bilder. Disiplene derimot, de skulle få del i hele fylden av «Guds rikes mysterier».

Hvor lander Ordet?
I siste del av bibelteksten fra Lukas 8 (v.11-15), utlegger Jesus betydningen av selve lignelsen for disiplene. Både her hos Lukas, samt hos Markus, er «kornet» Guds ord. Matteus derimot snakker om «den» som ble sådd. Hos ham står «kornet» for menneskene som Guds ord blir sådd inn i. Denne lille forskjellen i betydningen av «kornet» skal bare vise oss at Guds ord smelter sammen med de personer som aksepterer og vil følge dette Ordet.

Det første jordsmonnet i lignelsen som såkornet faller ned i, er ved selve stien som bonden går på når han sår. Her er jordsmonnet så hardpakket at kornet ikke trenger ned i jorden, men blir liggende ubeskyttet i dagslyset. Da kommer djevelen som en fugl og tar med seg kornet, Guds ord. Noen hørte Guds ord forkynt, men de kunne ikke forstå det de hørte. De glemte hva de hørte, det rakk ikke å smelte sammen med den lille tro som fantes i hjertet. Dermed ble ikke kornet til åndelig mat. Til slutt sultet de i åndelig forstand i hjel. Hos Matteus så advarer Jesus mot dette å høre Ordet, men ikke forstå det. Da står vi i fare for å få fugler på besøk som stjeler tankene Gud prøver å så i oss.

Dette sier oss noe om betydningen av å være skjerpet og våken når vi hører og leser Guds ord. Tankelivet kan så fort komme på avveie når hverdagens trivialiteter tar oppmerksomheten bort fra Herrens ord og vilje.

Det andre jordsmonnet Jesus advarer mot kalles «steingrunnen» (v.13). De som lever sitt liv her tar imot Ordet med stor glede, men faller fra når prøvelser og vanskelige tider kommer. Markus skriver om «trengsler og forfølgelser for ordets skyld» (Markus 4,17). Såkornet hadde ikke fått slå rot i den gode hjertejord.

Bildet med «steingrunnen» skal vise oss at Jesus-begeistring er noe fint, men langt fra nok til å bære troen gjennom vanskelige tider. Den kristne tro slår først rot i hjertet når det begynner å forstå først hva det kostet Jesus å dø for våre synder, dernest hva det koster en troende å følge etter Mesteren. Den som ikke er villig å ta omkostningene med sin kristne tro og bekjennelse, vil til slutt visne og tørke ut i sitt trosliv, midt i sin Jesus-begeistring.

Det tredje jordsmonnet hvor såkornet ikke fikk spire og vokse, omtales som «det som falt blant tornebusker» (v.14). Her lå ikke feilen i selve jordsmonnet, men i kvister, torner og annet rask som klarte å kvele ordet.
Jesus sier om disse at «mens de vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt.» (v.14). Det kan virke som om forkynnelse, Bibellesning og tid med Gud i bønn ikke ble prioritert, men kom i andre rekke. Hverdagens bekymringer og gjøremål samt penger og nytelse lå lengre fremme i både hjerne og hjerte.

Dette skal minne oss om faren for at åndelig mattilførsel til troslivet kan bli en fritidsinteresse, noe vi bare holder på med når vi går på møter og gudstjenester. Men troslivet er som en plante som trenger daglig stell og kultivering, ikke bare når visse kristelige møter og aktiviteter skjer.
Penger, også kalt Mammon, sammen med et liv i nytelse, møter oss daglig som en reell fristelse. Guds ord kan virke og kjennes så tørt og livløst, mens verdslige lyster, «verdens gull og glans» skinner så fristende og forlokkende mot oss.

Den gode jord
I kontrast til disse tre dårlige oppvekstsvilkår for såkornet, hjertets jordsmonn for Guds ord, står det som Jesus kaller for «den gode jord». «Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et vakkert og godt hjerte, og bærer frukt i utholdenhet.» (v.15).
Et interessant uttrykk her er «et vakkert og godt hjerte». Bibelen lærer oss at vårt hjerte er svikefullt og syndig. Men da jeg ble en kristen så skapte Gud et nytt hjerte i meg. Bildet med det nye hjerte skal fortelle oss at Guds ser oss som nye skapninger. Så, fra den ene siden så bærer jeg fortsatt med meg et svart og syndig hjerte, langt fra vakkert og godt. Samtidig så er jeg nå i troen på Jesus blitt en tilgitt synder, har fått et nytt hjerteforhold til ham og Herren Gud. Nå bor Den Hellige Ånd i mitt hjerte. Med Ånden i mitt indre kan jeg derfor si at jeg har fått «et vakkert og godt hjerte».

Lærdom!
«Såmannslignelsen» som både Matteus, Markus og Lukas gjengir, den møter oss med noen viktige lærdommer.
For det første, det er Jesus som sår ut Guds ord. Han sparer ikke på kornet. Han sår ikke gjerrig ut. Nei, selv på steder med dårlige vekstforhold strøs hans ord ut. Gud har korn nok!
For det andre, enhver kristen bærer alle disse fire jordsmonnene i seg. Daglig må jeg være meg bevisst hvilket jordsmonn som seirer når jeg hører og leser Guds ord. Daglig har jeg en kamp for at kornet skal falle ned i den gode del i mitt hjerte og ikke i deler av hjertet hvor det ikke spirer og vokser.
Og for det tredje, vi trenger å spørre oss og tenke gjennom hvordan vi kan øke avkastningen på Ordet vi hører. Jesus snakker om at såkornet kan bære frukt, 30 foll, 60 foll, ja, 100 foll. (Markus og Matteus). Livslovene i Guds rike sier at jo mer jeg hører fra og om Gud, jo større er sjansen for at Ordet skal vokse og gi mer frukt i mitt liv. Avlingen kommer ikke av seg selv. Den kommer når jeg tar imot såkornet, steller med planten og til slutt handler på det Ordet jeg hører.

BS 2305

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• Såmannen sparer ikke på såkornet. Hva skal det lære oss om Guds holdning til sitt eget ord?
• Les Matteus 13,10-17 hvor Jesus sier mer om hvorfor han taler i lignelser. Disiplene skulle forstå betydningen av «Guds rikes hemmeligheter». Hvilke hemmeligheter tror du disiplene skulle få innblikk i?
• Hvilken betydning skal vi legge i dette at «kornet» både kan bety Guds ord, men også de menneskene som hører Ordet?
• Hvordan kan vi forebygge at «fuglene» (djevelen) kommer og spiser opp såkornet, tar bort Ordet vi hører?
• Tenk over/sett ord på sammenhengen mellom «steingrunnen» og «Jesus-begeistring».
• Å kjempe mot «tornebusker» er en daglig kamp i kristenlivet. Hvilke «torner» i livet ditt trenger du å bli deg bevisst?
• Hvordan skapes «et vakkert og godt hjerte»?

Svein Anton Hansen, Såmannssøndag, publ. 01.febr. -23