Som hankeløse bøtter
Misjonærer er ofte dyktige til å fortelle fra det landet de har vært i, dele livshistorier fra det folket de har tjent blant. En misjonær som hadde vært i Etiopia brukte i en tale et bilde fra landsbylivet, et bilde han mente dessverre passet på litt for mange kristne. Han hadde sett brønnene i landsbyene. Bøtter ble heist ned, som skulle ta med friskt og levende vann opp igjen fra den dype brønnen. Men, av og til hendte det at hanken på bøtta røyk. Dermed lå bøtta igjen i bunnen av brønnen, full av vann. Vannet ble derimot ikke til glede for den som hadde heist bøtta ned.
Så sa misjonæren: «Mange kristne er som hankeløse bøtter. De er fulle av det levende vann, men ubrukelige. De holder innholdet for seg selv, får det ikke ut.”
Jesus sa: «Den som tørster, la ham komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann.» (Johannes 7,37b-38)
Vi er frelst for å tilhøre Gud og tjene vår neste. Livets mål for en kristen er å tilbe han som frelste oss, elske og tjene vår neste, blant annet ved å dele vår kristne tro
«Din vil jeg være, kar til din ære. Alt du meg gav, være helliget deg!» Slik synger vi i sangen «Er ditt liv innviet til Jesus?» Som kristen er jeg ingen pyntegjenstand. Men, som en bruksgjenstand, et «kar», har jeg en oppgave med å dele ut det levende vannet jeg har fått del i. Gud har gitt deg «levende vann» i bøtta di, i ditt indre.
Bruk tiden godt, dagene og årene Gud vil gi deg. Ingen grunn til å førtidspensjonere seg i Guds Rike, misjon og menighet.
TRV 154
Svein Anton Hansen, Noreapastoren
