Herren over dødens makt (Lukas 7,11-17)

Pixabay/CCL

«Deg være ære, Herre over dødens makt!» Fortellingen om enkens sønn i Nain gir oss enda en grunn til å synge denne påskesalmen med stolt tro og stor frimodighet.

Vi leser ofte i de fire evangeliene at Jesus er på reise med sine disipler. Han drog rundt om i datidens Judea, Samaria og Galilea, forkynte evangeliet om at Guds rike var kommet nær. Med sine tegn og undre viste Jesus at gudsrikets krefter var konkret og legemlig til stede der han kom, og overfor de mennesker han møtte og hjalp.

I kapittel 7 hos evangelisten Lukas leser vi om to store undre. I byen Kapernaum bor en romersk militæroffiser. Han har en tjener som er dødssyk. Folket i byen setter så stor pris på denne romerske militærmannen, at de oppsøker Jesus når tjeneren ligger dødssyk. Mesteren taler noen ord og sender bønnen til sin Far i himmelen. Dermed skjer underet og tjeneren får helsen tilbake. Rett etter dette fortsetter Jesus sin vandring sammen med disiplene mot byen Nain. Her vil et enda større under skje.

Dette leser vi om hos Lukas 7,11-17: «¹¹Dagen etter skjedde det at han drog til en by som heter Nain. Mange av hans disipler og mye folk gikk dit sammen med ham. ¹²Da han nærmet seg byporten, se, da ble en død båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Mye folk fra byen var med henne. ¹³Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke! ¹⁴Så gikk han borttil og rørte ved båren. De som bar den, stanset, og han sa: Unge mann, jeg sier deg: Stå opp! ¹⁵Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og han gav ham til hans mor. ¹⁶Alle ble da grepet av frykt, og de priste Gud og sa: En stor profet er oppreist iblant oss, og Gud har gjestet sitt folk. ¹⁷Og dette ordet om ham kom ut i hele Judea og i hele landet der omkring.»

Lukas starter med å fortelle at mange av Jesu disipler samt mange andre fulgte med ham til byen Nain. Et stort følge av mennesker flokket seg ofte rundt Jesus. Mange var trolig dypt religiøse og ønsket av hele sitt hjerte å følge gudsmannen Jesus. Andre gikk kanskje litt lengre bak i følget. De søkte «brød og sirkus», var nysgjerrige på om profeten fra Galilea skulle gjøre nye spektakulære undre. Andre igjen hadde behov for helbredelse og hjelp for ulike plager. De hadde hørt om eller selv sett at Jesus kunne gjøre syke friske og sette bundne mennesker i frihet.

Nain
De kommer altså til byen Nain. Byen Nain er faktisk kun nevnt på dette stedet i hele Bibelen. Derfor vet vi ikke så mye om den, annet enn det arkeologiske utgravninger har funnet ut. I dag er Nain en arabisk landsby i Nord-Israel. Den ligger ca. 14 kilometer sør for Nazareth.

Noen få steder i Norge finner vi bedehus som bærer navnet Nain. Kanskje håpet de som i sin tid bygde disse bedehusene med navnet Nain, at her skulle åndelig døde mennesker få del i det nye livet Gud har å gi.

Barnløs, og det å miste et barn
Når Jesus og det store følget kommer til Nain, møter de også et stort følge, disse på vei ut av byen. De bærer på en gutt, det eneste barnet til en navnløs enke. Hennes sorg og bekymringer var større enn hva vi kan sette oss inn i. Hva det vil si å miste et barn, kan kun den som har erfart dette forstå. I tillegg var dette kvinnens eneste barn i tillegg til at hun var enke. Både situasjonen og framtiden virket mørk og håpløs. Hun levde i en tid uten enkepensjon. Og nå var barnet, hennes eneste økonomiske garanti, tatt fra henne. «Hvem skal nå hjelpe meg?» var bekymringen hun måtte leve med resten av livet; trodde hun.

I 1.Samuel 1-2 leser vi om mannen Elkana som har to koner; Peninna og Hanna. Den første hadde han barn med, mens Hanna var barnløs. I disse to kapitlene fra Det gamle testamentet leser vi hvordan Hanna lider under det å være barnløs. Vi forstår ut fra de ordene hun formulerer som en bønn til Gud, at det å være barnløs oppleves som å bære på en stor og tung byrde.

Mange kjenner også i dag på sorgen over å forbli barnløse. Og, hvis du først har fått et barn og det så dør, så må dette oppleves nærmest som at hjertet rives ut av deg. Følelsene går inn i en kaostilstand. Et slikt tap vil utvilsomt også gjøre noe med parforholdet.

En familieterapeut skriver følgende om det å miste et barn: «Det å miste et barn er noe av det tyngste og vondeste et menneske kan oppleve, hvor de psykiske påkjenningene kan kjennes som fysisk smerte i kroppen. Avhengig av hva som er årsaken til dødsfallet, vil sorgen og savnet ofte være ledsaget også av andre følelser og tilstander, slik som sinne, raseri, bitterhet, skyldfølelse, tomhet, meningsløshet, angst og depresjon, etc. Tapet innebærer dessuten ofte utfordringer for kommunikasjonen og samspillet mellom foreldrene.» (Frode Thuen, Modum Bad).

Den som har mistet et barn må ofte kjempe følelsesmessig på flere fronter. For det første må man bearbeide egne følelser. For det andre opplever ekteparet at de ofte sørger ulikt. Dette kan også ha sine utfordringer. Og, for det tredje kan man oppleve liten forståelse fra mennesker utenfra, at disse neglisjerer den sørgende sine følelser. Isolasjon og ensomhet kan bli følgene av det å miste et barn.

Inderlig medfølelse
Jesus var ingen følelsesløs supermann eller guddom fra en fjern galakse, opphøyd over menneskers vanskelige livsvilkår. Bibelteksten forteller at Jesus «fikk medynk med kvinnen». (v.13). «Inderlig medfølelse» er andre ord for å ha «medynk». Jesus har et bankende hjerte for de som av ulike årsaker lider og har det vanskelig.

Hvordan viser så Jesus at han har «medynk»? Det står at han trøster kvinnen og gir henne håp. Jesus berører begravelsesbåren, sannsynlig også den døde gutten. Så taler Jesus ord som vekker den døde. Livet vender tilbake.

Vi sier av og til at «det er tanken som teller». Men her verken teller eller hjelper tanken. Det som ble til hjelp for enken og gutten, var at Jesus gjorde noe konkret ved å tale guddommelige ord om helbredelse. Jesus kunne befale døden å vike slik at hjerteslag og liv vendte tilbake. Sorgen og gråten var den naturlige reaksjon på døden, men dette kunne ikke gi livet til gutten. Derimot - Jesu ord bærer med seg en slik guddommelig kraft som virker slik at livet seirer over døden.

Dødeoppvekkelser
Enkens gutt i Nain var en av få som fikk oppleve å få livet tilbake her i tiden. Vi leser kun om noen få dødeoppvekkelser i Bibelen. I 1.Kong.17 finner vi en liknende historie som denne. En enke i Sarepta mister sin eneste sønn. Profeten Elia ber slik at livet vender tilbake i gutten. Videre, i Lukas 8 (40ff.) leser vi om Jairus sin datter som var død, men blir levende. Historien i Johannes 11 om den døde Lasarus som Jesus vekker opp er viden kjent. Peter ber i Apo.gj. 9 (36ff.) for kvinnen Tabita i Jaffa. Også hun får livet tilbake. Og, i Apo.gj. 20 (7ff.) leser vi om ungdommen Eutykus som Paulus ba for slik at den døde gutten ble levende igjen.

Felles for dødeoppvekkelsene i Bibelen er at de skaper en ærefrykt for og tilbedelse til Gud hos de som erfarer undret. «Alle ble da grepet av frykt, og de priste Gud» (v.16) skriver Lukas i bibelteksten. Folket fikk et nytt syn på og større bilde av hvem Gud og Jesus var. «En stor profet er reist opp iblant oss, og Gud har gjestet sitt folk.» (v.16). Dette Jesu tegn og under ble til et vitnesbyrd for alt folket om Guds makt, kraft og vilje til å hjelpe; at Gud har gjestet sitt folk. At enkens sønn i Nain fikk livet tilbake, skapte glede, takk og tilbedelse både hos moren, folket i byen og de som var med i Jesu følge.

Noen måneder senere skulle Jesus selv oppleve å få livet tilbake, da han ble reist opp fra de døde påskemorgen. Fordi dette er historie og ikke eventyr, kan vi i vår tid frimodig synge: «Deg være ære, Herre over dødens makt!»

Dødeoppvekkelser og oss
Når vi gravlegger en av våre kjære, så venter ingen av oss at Gud skal gripe inn på en slik måte at den døde kommer levende ut av kisten. Nei, dødeoppvekkelser er noe vi leser om i Bibelen, men som samtidig skal gi oss håp for framtiden. Jesu død har skapt nytt liv og håp om en evighet i himmelen med Herren Gud. Jesu oppstandelse er også vår oppstandelse. For, vi skal ikke dø for evig selv om vi her på jorden dør. Vi skal for alltid leve sammen med Kristus.

Her i tiden tenker mange at kristentro er noe dødt og trist. Men den som kjenner Jesus vet at troen skaper liv og mening her i tiden, og håp for evigheten. Vi tror på en frelser som både i konkret og overført betydning vekker døde mennesker til liv, framtid og håp.

BS 2437

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

Hvilke ulike grunner tror du/dere folk hadde for å være med i Jesu følge?
På hvilke ulike måter var det så tungt for enken i Nain at gutten hennes døde?
Tenk over/samtal om hvordan vi på en best mulig måte kan møte mennesker som har mistet et barn.
Jesus hadde «medynk» («inderlig medfølelse») med enken. Hvordan kan vi lære av Jesu måte å vise medynk på overfor de som har det vanskelig?
På hvilke måter skiller Jesu oppstandelse seg fra de andre dødeoppvekkelsene i Bibelen?