LOVPRISNING
«Å jo, naturligvis, jeg regnet henne som selvsagt,» sier direktøren.
Tenk litt over det. For de fleste av oss fins det ingen sammenheng mellom det å ta noe som selvsagt, og det å verdsette noe som en dyrebar skatt. Kona ville naturligvis si: «Hvis du ikke kommer til å tenke på meg når du blir spurt om det viktigste i livet, så er det fordi jeg ikke er viktig for deg. Og hvis du tror at jeg blir æret ved å bli sett på som noe selvsagt, så tar du feil!»
Hva jeg vil fram til med dette tenkte eksemplet?
Gud liker heller ikke å bli sett på som noe selvsagt. Han har skapt deg og holder deg oppe fra sekund til sekund. Han har ofret sin egen Sønn for å frelse deg. Gud er uunnværlig. Hvem kan klare seg uten ham? Da skylder vi ham virkelig takk og ære, hyllest og lovprisning.
Derfor stiller jeg et spørsmål: Hvilken plass har lovprisning i livet ditt? Lovprisning er en verdi, for den setter Gud på rett plass og oss selv på rett plass. En lovprisning kan ytre seg i lovsang i en gudstjeneste eller på et møte, i et godt ord om Gud overfor andre mennesker, ja, noen kan og vil lovprise Gud gjennom kunstneriske uttrykksformer.
Men lovprisning kan også foregå i hjertet. Akkurat det praktiserte en forfatter i Salmenes bok i Bibelen. Han sa: «Jeg vil tenke på alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunne. Gud! Din vei er i hellighet. Hvem er en gud så stor som Gud?» Her er det en som lovpriser i sitt hjerte – ved å grunne på og tenke på Guds store gjerninger.
En annen av Bibelens forfattere ville lovprise på denne måten: «Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg lovprise deg.» Og en tredje, nemlig profeten Jesaja, sier det slik: «Syng Herrens pris, for herlige ting har han gjort! La hele jorden få vite det!»
«I bønnen er vi opptatt av våre behov, i takken er vi opptatt av våre velsignelser, i lovsangen er vi opptatt av Gud selv,» har en sagt. Dette siste er viktig.
Av og til er det ikke lett å lovprise Gud. For vi kan være sinte, såret og forvirret. Vet Gud virkelig hva han gjør? Da skal vi huske at de fleste lovprisninger vi finner i Bibelen, er uttalt av mennesker som opplevde svik, urettferdighet og andre former for motgang. Men nettopp da kunne lovprisning bli en vei ut av sorgen og en hjelp til å vandre videre.
