Jesus, jeg gir deg alt!
Av Terje Tønnessen, prest og forfatter.
Vær hilset, Du mektige Frelser!
Jeg hilser Deg fra det tørre land,
den vannfattige ørken,
de krappe svinger,
de bratte bakker,
de ensomme stier,
de farlige skrenter.
Jeg vandrer mellom sykehus og graver,
shoppingsentre og fabrikker,
boligblokker og skoler.
Jeg stirrer inn i mørket,
hører skrikene, løgnene, slagene.
Vær hilset, Du mektige Frelser!
«Jeg er oppstandelsen og livet,
den som tror på meg, skal leve
om han enn dør.
Og hver den som lever
og tror på meg,
skal aldri i evighet dø.
Tror du dette?»
(Johannes-evangeliet 11,25f)
Ja, Jesus Kristus, jeg tror!
Jeg tror at det Du sier er sant.
I en ufortjent kjærlighet
holder Du meg fast,
tilgir, ser meg, hører meg,
passer på meg, løfter meg,
bærer meg.
Som et hjelpeløst lite barn
får jeg være hos Deg
som den jeg er.
Elsket. Tatt vare på. Beskyttet.
Ja, Mester, Jesus Kristus,
jeg tror på Deg,
på frelsens mysterium,
på nådens altfornyende kraft.
Jeg merker livets krefter
strømme mot meg,
jeg ser deg lyse mot meg
i oppstandelsens stråleglans.
Jeg ser en ny himmel og en ny jord
i Din mektige oppstandelses lys.
Jeg tror, Herre:
«For det forgjengelige
må bli kledd i uforgjengelighet,
og det dødelige må bli kledd
i udødelighet.»
(1 Korinterbrev 15,53)
Vær hilset, Du mektige Frelser!
Jeg løfter hendene,
jubler, gråter, smiler, takker,
gir Deg alt jeg er og har,
mitt liv,
min tro,
mitt håp.
Vær hilset, Du mektige Frelser!
Jeg vil være hos Deg,
Jesus Kristus.
Alltid.
Amen.
