Puslete mann

Av Terje Tønnessen, prest og forfatter.

Uten Jesus er jeg ikke rare karen.

Jeg kunne nok ha levd et standardliv
i velstand og makelighet,

tjent noen kroner,
kjøpt hytte og hus, biler og båter,

produsert noen etterkommere,
fått meg et navn.

Men det ville blitt tomt.
Uten Jesus.

Jeg mener det.
Tomt. Trist.

Det passer ikke meg å leve uten håp.
Og tro. Og kjærlighet.

Når jeg møter ham i evangeliene,
i bønnen, i nattverden, i fellesskapet,
ser jeg ham for meg, Han som er
Frelseren, Herren, Mesteren:

«Han gjorde ingen synd,
og det fantes ikke svik i Hans munn.»

(1 Peters brev 2,22)

Jeg elsker Ham.
Det er sant.
Jeg kan ikke la være.

Han er så aksepterende,
stimulerende, inspirerende.
Jeg skjønner ikke hvorfor,
jeg som knapt klarer å akseptere meg selv.
Men Han gjør det.

Han svikter ikke.

Det smerter når familie og venner svikter,
Da føler jeg meg glemt, avvist, verdiløs.

Jesus er der hele tiden.
Holder meg fast.

Er det rart at jeg er glad –
i Ham som har gitt meg alt?

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred. Amen.