Azizeh, kristen afghansk kvinne i Iran:

SAT-7 PARS sender daglige TV-program på farsi til det iranske folk. De har mottatt denne fortvilte meldingen fra en av sine seere: 

– Jeg håper dere har det bra og er ved god helse. Verden i dag er virkelig fylt av ondskap og uro, og i løpet av de siste dagene har intensiteten i ondskapen og grusomheten økt.

Som dere vet, har så mange uskyldige unge mennesker blitt drept. Så mange liv er blitt ødelagt. Når jeg ser forbrytelsene som begås i Iran og Afghanistan, vet jeg noen ganger ikke engang hvordan jeg skal be.  

De siste ukene har jeg i tillegg til å være syk også vært dypt deprimert, og jeg vet at nesten alle i Iran er slitne. Takk Gud for at jeg i dag er  litt bedre, men bildene jeg har sett, vil jeg aldri glemme. Jeg har hørt at WhatsApp blir avlyttet. Jeg håper det ikke er sant, for vi har så mye vi ønsker å si. 

Hvem skal stå til ansvar for all uretten og grusomhetene som begås? Ungdommene våre sitter i fengsel, og flere blir kanskje drept i hemmelighet. Hvis det pågår forhandlinger, hvorfor er det ingen som gir ordre eller kommer med alvorlige krav om å løslate politiske fanger? Hvorfor fortsetter drapene i det skjulte? Alt handler om politikk – løgn, bedrag, maktbegjær, berømmelse og rikdom. 

Vil disse dagene noen gang ta slutt? Vil ofrene bli husket? Min Gud, hva kan jeg si? Jeg har ikke annet enn rop og smerte. Å Gud, hva skal jeg gjøre? Du vise og mektige, Du vet alt, og Du kan gjøre alt. Gud, la ikke fortvilelsen få gripe tak. Barmhjertige Herre, hør de undertryktes rop og frels oss fra undertrykkerens hånd. 

Herren er vår eneste frelser. Vi står nå midt oppi elendighet, motgang og smerte. Framtiden virker usikker, og vi vet ikke hva som vil skje videre. Men jeg tror at Herrens planer alltid vil bli fullført, og vi må bare følge det Han ønsker for oss. Min bønn er at Herren snart må komme og gjenopprette fred, ro og trygghet i verden. Uten Herrens nærvær vil det aldri bli fred i denne verden – verken i Afghanistan, i Iran eller noe annet sted.