Til stede

Svein Anton Hansen, publ. 22.februar -21

Vi satt i bilen på vei til hytta. Kona og jeg snakket om tiden og situasjonen landet vårt befant seg i. Vi stod midt i en smittesituasjon hvor ord og uttrykk som «korona», «karantene» og «sosial nedstengning» hadde blitt en del av hverdagsspråket. Mye kjentes usikkert, også for den nære framtiden.
Ønsket om å legge langsiktige og detaljerte planer, hadde for mange mennesker vist seg nytteløse. Flere av oss kjente oss rådville og utrygge i møte med dager og måneder som lå foran. For, hva kan vel mennesker bestemme over dagen i dag, langt mindre framtiden?

Samtalen under kjøreturen hadde et musikalsk bakteppe. Fra Spotify-listen kom den ene lovsangen etter den andre ut av høyttaleren. Mens vi snakket om tilværelsens usikkerhet, hørtes sangen «Som barn i ditt hus» av Oslo Gospel Choir.

«Du har lovet å være til stede, for å dele vår sorg og vår glede.
Gi oss vilje og mot til å leve, Herre, som barn i ditt hus.»
(Tekst: Hans Olav Mørk/Tore Aas).

Mitt noe usikre og litt nedstemt hjerte ble løftet opp i lyset av denne vissheten om at Gud selv har lovet å være til stede, uansett hvordan hverdagen ser ut. Tider, omstendigheter, nasjonale så vel som internasjonale vilkår kan skifte. Samtidig forblir den treenige Gud det samme stabile og trygge grunnfjellet vi kan bygge også de vaklende hverdager på.

«Han alene er min klippe og min frelse, min borg. Jeg skal ikke rokkes. Hos Gud er min frelse og min ære, min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.» (Salme 62,7-8)

Med disse ordene sang David i sin tid om den tillit og tro han hadde til Guds trofaste hjelp og støtte videre. På bilturen spilte vi sangen «Som barn i ditt hus» om igjen, enda en gang. For, vi ville igjen høre og selv synge med om han som «har lovet å være til stede, for å dele vår sorg og vår glede», også i usikre og skiftende tider.

TRV 291